Leksikon:Hudlag

Hudlag, Mal:N., verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk o.a.) etter flg. normalsamhøve:

Kalveskinn. Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f. o. m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalveskinn pr. hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalveskinn pr. hudlag også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

Saueskinn ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, iflg. skiftematerialet, ­vaklende ca. 1700.

Av bukkeskinn og geiteskinn gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.

Gråskinn. Ennå i 1500-årene ble det i landskyldregningen (i Gudbrandsdalen) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.

Smør. Det middelalderlige verdisamhøvet 1 hudlag = 1 laup smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var talg i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.

I engelskregningen på Sørvestlandet (se engelsk II) ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.

På Østlandet gikk det ved slutten av middel­alderen 2/3 laup smør pr. hudlag, i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 bismerpund.

Fisk. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 våg fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.

Kyrlag (s.d.). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyr­laget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», KLNM VII; NK 30 s. 134f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.