Leksikon:Kyrlag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kyrlag, n., betegnelse for normalverdien av en lytefri, 3–8 år gammel ku som hadde hatt minst én kalv. Mellom kyrlag og en rekke vanlige betalings­varer eksisterte det ofte uavhengig av markeds­priser temmelig faste normalsamhøve som ble brukt f.eks. ved skifteoppgjør og ved betaling av faste avgifter (landskyld o.a.). For småfe var ­vanlig regnemåte over hele landet: 1 kyrlag = 6 sauer/geiter. Avvik er kjent fra Romsdal ca. 1550 (1 kyrlag = 5 sauer) og fra Sørvest-Norge i 1500-årene (1 kyrlag = 6 sauer = 4 geiter).

Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne ­regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene, i hvert fall i en del distrikter, til tross for at smørprisen i slutten av middelalderen og på 1500-tallet gjerne viste sterkere stigning enn ­prisene på andre landskyldvarer.

Det var trolig verdiforskjell mellom et vår-kyrlag på den ene siden og et høst- eller slakte-kyrlag på den ­andre. Driftsformene i februket gjorde at en ku ­representerte en større øyeblikkelig verdi på vårparten, når produksjonssesongen sto for døra, enn om høsten, foran innefôringssesongen. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.