Leksikon:Hushold: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Hushold n., i folketellingene (s.d.) også kalt «familie» (1801) og husholdning (1865 og senere), er gruppe av mennesker som deler felles bolig (kan variere) og har en felles økonomi som...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Hushold n., i folketellingene (s.d.) også kalt «familie» (1801) og husholdning (1865 og senere), er gruppe av mennesker som deler felles bolig (kan variere) og har en felles økonomi som kommer til uttrykk i felles kosthold. Det er vanlig at nominative folketellinger markerer hvordan de oppførte individene hører sammen i hushold, men oppfatningen om hva som konstituerer husholdet kan ha variert noe fra teller til teller og over tid.
'''Hushold''' {{n.}}, i ''[[Leksikon:Folketelling|folketellingene]]'' (s.d.) også kalt «familie» ([[1801]]) og husholdning ([[1865]] og senere), er gruppe av mennesker som deler felles bolig (kan variere) og har en felles økonomi som kommer til uttrykk i felles kosthold. Det er vanlig at nominative folketellinger markerer hvordan de oppførte individene hører sammen i hushold, men oppfatningen om hva som konstituerer husholdet kan ha variert noe fra teller til teller og over tid.


I 1801 var gjennomsnittshusholdet på 5,4 personer. Det falt langsomt utover 1800-tallet til 4,3 i 1900 og deretter raskere til 3,2 i 1946 og 2,5 i 1970. Til forbi midten av 1800-tallet var det betydelige sosiale variasjoner. Husholdene kunne spenne fra 8–10 personer i embetsstanden og storborgerskapet ned til 2–4 blant arbeidere og eiendomsløse. Forskjellene bunnet mest i antallet barn og tjenestefolk. Samtidig med fallet i husholdsstørrelse innover i vårt århundre har det foregått en sosial utjevning.
I 1801 var gjennomsnittshusholdet på 5,4 personer. Det falt langsomt utover 1800-tallet til 4,3 i 1900 og deretter raskere til 3,2 i 1946 og 2,5 i 1970. Til forbi midten av 1800-tallet var det betydelige sosiale variasjoner. Husholdene kunne spenne fra 8–10 personer i embetsstanden og storborgerskapet ned til 2–4 blant arbeidere og eiendomsløse. Forskjellene bunnet mest i antallet barn og tjenestefolk. Samtidig med fallet i husholdsstørrelse innover i vårt århundre har det foregått en sosial utjevning.


Det mest kjente systemet for analyse av husholdenes størrelse og sammensetning er laget av ­Peter Laslett. S.D.
Det mest kjente systemet for analyse av husholdenes størrelse og sammensetning er laget av ­Peter Laslett. {{sign|S.D.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Demografi|{{PAGENAME}}]]