Leksikon:Husk

Husk, m.

I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.)

II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i Østerdalen, Trysil, Solør og på Hedmark og ble særlig brukt av tømmermerkere (merkjar-husk). (N. Jarmann: «Hestekjøre­tøyer», By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.