Leksikon:Justitiarius: Forskjell mellom sideversjoner

'''Justitiarius''' ({{mlat.}}). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (''justiciarius regni Norvegiæ'') hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jf. ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''.)

Etter [[1660]] ble ''[[Leksikon:rettertinget|rettertinget]]'' (s.d.) erstattet av ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (s.d.). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jf. ''[[Leksikon:rikskansler|rikskansler]]'', og ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]''.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra [[1674]] ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I [[1758]] ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

Ved instr. 20. desember [[1684]] ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske ''[[Leksikon:overhoffretten|overhoffretten]]'' (s.d.) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare ­honorære titler.)

Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, ''[[Leksikon:stiftoverrettene|stiftoverrettene]]'' (s.d.). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i [[1814]] fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. {{sign|S.I.}}