Leksikon:Kale

Kale, m. (norrønt kaðall, m.), grovt tau eller snøre, brukt til iltau, gangvad (se dette), segeltau med videre. Tykkelsen regnes etter vekten, for eksempel 18-marks-kale. En spesiell kaletype var russe-kale, som ble innført i Nord-Norge med pomorhandelen (se dette). Kale var vanligvis oppdelt i visse lengder, og oppgis i antall slike lengder, også kalt kale, som imidlertid må ha variert en god del. I 1800-årene synes en kale å ha vært på 25–30 favner, i senere tid 45–48 favner. Kale kom også i bruk som avstandsmål, for eksempel i uttrykket «noen kalelengder fra land». H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.