Leksikon:Kanonikat: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Kanonikat (vis kilde)

11 byte lagt til , 1. des. 2022

m

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

323 359

redigeringer

Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 08:32 (vis kilde) Hanne Lillevold (samtale \| bidrag) (Kategori endret.) ← Forrige endring		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:55 (vis kilde) Chris Nyborg (Cnyborg) (samtale \| bidrag) m (Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin») Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kanonikat''' (~~{{mlat.}}~~ ''canonicatus''), eller ''kanoni'', embete som kannik, det vil si domkapitel-embete. (Se ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]''.) Til de enkelte kanonikat var det fra [[middelalderen]] tillagt jordegods. Etter reformasjonen ble det vanlig å benytte kanonigodset også til avlønning av verdslige tjenestemenn. Kanoni i uttrykk som «tollskriver Hans Tommesens kanoni» og «Johan Garmanns kanoni» betegner således det kapitelsgodset som disse mennene kunne nyte avkastningen av. Jamfør ''[[Leksikon:prebende\|prebende]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Kanonikat''' ([[middelalderlatin]] ''canonicatus''), eller ''kanoni'', embete som kannik, det vil si domkapitel-embete. (Se ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]''.) Til de enkelte kanonikat var det fra [[middelalderen]] tillagt jordegods. Etter reformasjonen ble det vanlig å benytte kanonigodset også til avlønning av verdslige tjenestemenn. Kanoni i uttrykk som «tollskriver Hans Tommesens kanoni» og «Johan Garmanns kanoni» betegner således det kapitelsgodset som disse mennene kunne nyte avkastningen av. Jamfør ''[[Leksikon:prebende\|prebende]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}