Leksikon:Katekisme: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
form
(Ny side: Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet i...)
 
m (form)
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Katekisme (gr.-lat. cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens ­hovedpunkter, og k. ble sett som et viktig middel til dette.  
'''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens ­hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.  


Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille k.» (1529), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palla­dius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers s.k. hustavle (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i k. var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. K.utgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens katekisering (s.d.).  
Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palla­dius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte  ''[[Leksikon:hustavle|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering|katekisering]]'' (s.d.).  


K.forklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille k. Flere k.forklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfryg­tighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av P.s forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av P.s forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere ­utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). A.B.A.
Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfryg­tighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere ­utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign|A.B.A.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Kristendom|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Utdanning|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]

Navigasjonsmeny