Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
m
form
mIngen redigeringsforklaring |
m (form) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette. | '''Katekisme''' ({{gr.}}-{{lat.}} ''cathecismus'', ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette. | ||
Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering|katekisering]]'' (s.d.). | Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» ([[1529]]), som først ble oversatt til dansk i [[1532]] (J.J. Sadolin) og [[1537]] (P. Palladius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte ''[[Leksikon:hustavle|hustavle]]'' (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens ''[[Leksikon:katekisering|katekisering]]'' (s.d.). | ||
Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign|A.B.A.}} | Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfrygtighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). {{sign|A.B.A.}} | ||