Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:47
, 14. des. 2009forkortelse
mIngen redigeringsforklaring |
m (forkortelse) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Dommene i prosteretten kunne appelleres til stiftslensherren, senere stiftamtmannen og biskopen. Begge disse to domstolene ble opprettet umiddelbart etter reformasjonen og ordningen ble stadfestet i [[C.5. no. lov]] (1–2–12, 13). | Dommene i prosteretten kunne appelleres til stiftslensherren, senere stiftamtmannen og biskopen. Begge disse to domstolene ble opprettet umiddelbart etter reformasjonen og ordningen ble stadfestet i [[C.5. no. lov]] (1–2–12, 13). | ||
Ifølge Ribe-artiklene av 1542 (H. Fr. Rørdam: Danske Kirkelove I nr. 86) skulle ekteskaps- og horsaker pådømmes av stiftsbefalingsmannen og domkapitlet. Denne domstolen ble kalt kapitelretten eller tamperetten. ''[[Leksikon:Superintendenten|Superintendenten]]'' var hele tiden medlem av kapitelretten, men da i egenskap av capitularis (d.e. medlem av domkapitlet) og ikke som superintendent. Dette forholdet ble ikke forandret ved opprettelsen av ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) i [[1672]]. Bestemmelsene om kirkelig jurisdiksjon ble stadfestet i C.5. no. lov (1–2–14). Kirkelige dommer ble ført inn i kapitelsbøkene som for Trondheims og Stavangers vedkommende går tilbake til slutten av 1500-tallet. | |||
Etter hvert ble det skikk at også saker mot geistlige embetsmenn ble behandlet av kapitelretten. Etter loven (C.5. no. lov 1–3–11) skulle superintendenten og stiftsbefalingsmannen og kapitelretten avholde sine sesjoner til samme tid. Resultatet var at disse to domstolene på 1700-tallet smeltet sammen til en ny domstol: konsistoriet eller konsistorialretten. (Bare i Trondheim ble skillet mellom de to dommerkollegier opprettholdt.) I konsistoriet kunne kapitlet dømme alene når stiftamtmannen var fraværende. | Etter hvert ble det skikk at også saker mot geistlige embetsmenn ble behandlet av kapitelretten. Etter loven (C.5. no. lov 1–3–11) skulle superintendenten og stiftsbefalingsmannen og kapitelretten avholde sine sesjoner til samme tid. Resultatet var at disse to domstolene på 1700-tallet smeltet sammen til en ny domstol: konsistoriet eller konsistorialretten. (Bare i Trondheim ble skillet mellom de to dommerkollegier opprettholdt.) I konsistoriet kunne kapitlet dømme alene når stiftamtmannen var fraværende. | ||