Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
B. I spredte bygdelag med tørt klima har det vært vanlig å tørke kornet i rauk eller treve. En rauk ({{gno.}} ''hraukr'', m.) besto av 4 eller flere band, satt sammen i klynge med rotenden ned. En ''[[Leksikon:treve|treve]]'' (s.d., {{gno.}} ''qrefi'', m.) utgjorde i Gudbrandsdalen 24 band, stilt opp i to rekker som støttet hverandre; i en del Sørlands-bygder gikk det 26 band i treven. Også i bygder der kornet ble tørket på staur, var uttrykk som rauk og treve i bruk; en rauk var her en foreløpig oppstilling av et antall band, ofte så mange som det skulle gå på stauren. Avvikende betegnelser for omtrent samme sak var ''raukan'', {{n.}} (Sunnmøre), ''rauke'', ''raukje'', {{m.}} (Hallingdal), ''ruk'', m. (Ryfylke, à 6 nek), ''røyk'', {{m.}} (Ryfylke, Jæren), ''røkling'', ''røykling'' (Stjørdalen), ''skurv'', {{m.}} (Jæren, Ryfylke, à 12 nek), ''krøys'', {{m.}} (Sogn), ''hatt'', {{m.}} (Toten), ''sett, sjetta, sjett'', {{f.}} (Nordmøre, Sør-Trøndelag; ei sjett utgjorde dels 12, dels 8, dels (og eg.) 6 band). I en treve gikk det i regelen dobbelt så mange band som på en staur. I Inn-Trøndelag har ''tråvvå'' i nyere tid beregnet 24 lauvkjerv. | B. I spredte bygdelag med tørt klima har det vært vanlig å tørke kornet i rauk eller treve. En rauk ({{gno.}} ''hraukr'', m.) besto av 4 eller flere band, satt sammen i klynge med rotenden ned. En ''[[Leksikon:treve|treve]]'' (s.d., {{gno.}} ''qrefi'', m.) utgjorde i Gudbrandsdalen 24 band, stilt opp i to rekker som støttet hverandre; i en del Sørlands-bygder gikk det 26 band i treven. Også i bygder der kornet ble tørket på staur, var uttrykk som rauk og treve i bruk; en rauk var her en foreløpig oppstilling av et antall band, ofte så mange som det skulle gå på stauren. Avvikende betegnelser for omtrent samme sak var ''raukan'', {{n.}} (Sunnmøre), ''rauke'', ''raukje'', {{m.}} (Hallingdal), ''ruk'', m. (Ryfylke, à 6 nek), ''røyk'', {{m.}} (Ryfylke, Jæren), ''røkling'', ''røykling'' (Stjørdalen), ''skurv'', {{m.}} (Jæren, Ryfylke, à 12 nek), ''krøys'', {{m.}} (Sogn), ''hatt'', {{m.}} (Toten), ''sett, sjetta, sjett'', {{f.}} (Nordmøre, Sør-Trøndelag; ei sjett utgjorde dels 12, dels 8, dels (og eg.) 6 band). I en treve gikk det i regelen dobbelt så mange band som på en staur. I Inn-Trøndelag har ''tråvvå'' i nyere tid beregnet 24 lauvkjerv. | ||
C. Å tørke kornet på staur har vært den vanligste framgangsmåten i Norge. Det ble gjort på hovedsakelig to vis: Nord for Dovre og delvis på Østlandet tredde en først et band på stauren med rotenden ned. Dette bandet ble trukket helt ned til jorda, og i enkelte distrikter ble det satt eller bundet enda et band eller to inntil. Det hele ble kalt f.eks. ''fotband'', {{n.}}, ''kall'', {{m.}}, ''kruku'', {{f.}}, ''unnstødband'', {{n.}} I senere tid ble det vanlig å sløyfe fotbandet og isteden sette under en liten sule eller slå en spiker halvveis inn i stauren, slik at banda ikke skulle gli helt ned. De øvrige band ble tredd ett og ett vannrett ned på stauren. I Nordland og deler av Nord-Trøndelag ble det brukt en særskilt gaffel til dette arbeidet, kalt ''bokkskjøtt'', ''-skytj'', {{f.}}, ''skutle'', {{m.}}, ''staurpik'', {{m.}}, ''staurskoto'', {{f.}}. Dette redskapet var i bruk også i tilstøtende deler av Sverige. | C. Å tørke kornet på staur har vært den vanligste framgangsmåten i Norge. Det ble gjort på hovedsakelig to vis: Nord for Dovre og delvis på Østlandet tredde en først et band på stauren med rotenden ned. Dette bandet ble trukket helt ned til jorda, og i enkelte distrikter ble det satt eller bundet enda et band eller to inntil. Det hele ble kalt f.eks. ''fotband'', {{n.}}, ''kall'', {{m.}}, ''kruku'', {{f.}}, ''unnstødband'', {{n.}} I senere tid ble det vanlig å sløyfe fotbandet og isteden sette under en liten [[sule]] eller slå en spiker halvveis inn i stauren, slik at banda ikke skulle gli helt ned. De øvrige band ble tredd ett og ett vannrett ned på stauren. I Nordland og deler av Nord-Trøndelag ble det brukt en særskilt gaffel til dette arbeidet, kalt ''bokkskjøtt'', ''-skytj'', {{f.}}, ''skutle'', {{m.}}, ''staurpik'', {{m.}}, ''staurskoto'', {{f.}}. Dette redskapet var i bruk også i tilstøtende deler av Sverige. | ||
Hele arbeidsprosessen kaltes på Østlandet og nordafjells å staure, å dra opp eller å sneise. På Vestlandet og i en del strøk østafjells ble det først satt 2–4 band med roten ned rundt stauren, kalt ''fotband, krukeband'' og annet. De øvrige ble lagt inntil stauren vannrett og bundet sammen parvis ved hjelp av bendilen. Hvert bandpar ble kalt ''kast'', {{n.}} (Indre Sogn), ''kløv'', {{f.}} (Agder), ''re, rel'' (''ridel''), {{n.}} (Hardanger), ''snar'', {{n.}} (Nordvestlandet) eller liknende. Øverst ble det satt et enkeltband, kalt hatt, hatteband, skru, {{m.}}, eller skurdhette. I disse distriktene ble det til dels brukt svært lang kornstaur, og for å rekke opp måtte den som skulle feste eller føre (opp), stå på en feste-, føre- eller staurakrakk, mens en annen rakte ham nekene. Kornstaur med to rekker band ble på Østlandet, Voss og i Indre Sogn kalt ra-, rjå- eller råstaur, motsatt staur med én bandrekke som kaltes sneis, {{f.}} | Hele arbeidsprosessen kaltes på Østlandet og nordafjells å staure, å dra opp eller å sneise. På Vestlandet og i en del strøk østafjells ble det først satt 2–4 band med roten ned rundt stauren, kalt ''fotband, krukeband'' og annet. De øvrige ble lagt inntil stauren vannrett og bundet sammen parvis ved hjelp av bendilen. Hvert bandpar ble kalt ''kast'', {{n.}} (Indre Sogn), ''kløv'', {{f.}} (Agder), ''re, rel'' (''ridel''), {{n.}} (Hardanger), ''snar'', {{n.}} (Nordvestlandet) eller liknende. Øverst ble det satt et enkeltband, kalt hatt, hatteband, skru, {{m.}}, eller skurdhette. I disse distriktene ble det til dels brukt svært lang kornstaur, og for å rekke opp måtte den som skulle feste eller føre (opp), stå på en feste-, føre- eller staurakrakk, mens en annen rakte ham nekene. Kornstaur med to rekker band ble på Østlandet, Voss og i Indre Sogn kalt ra-, rjå- eller råstaur, motsatt staur med én bandrekke som kaltes sneis, {{f.}} | ||