Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
forkortelse
mIngen redigeringsforklaring |
(forkortelse) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Generalitets- og kommissariatskollegiet var delt i fire departementer under ledelse av en deputert. En sekretær fungerte som kontorsjef i hvert departement. I tillegg til de fire departementene kom et såkalt depechekontor, bokholderkontor, revisjonskontor og arkivkontor. Marineledelsen ble atter delt i to i 1781 for endelig å bli samlet under admiralitets- og kommissariatskollegiet i [[1784]]. (Fra [[1792]] var kronprinsen president i admiralitetet.) Etter [[Struensee]]s fall ([[1772]]) ble det vanlig å behandle militærsaker også i geheimestatsrådet (se ''[[Leksikon:geheimekonseilet|geheimekonseilet]]'') hvor representanter for hæren nå fikk sete. Men som tidligere fortsatte militærvesenet i høyere grad enn sivilforvaltningen å ligge direkte under kongen. I 1808 ble hæren lagt under en øverstbefalende general med en generalstab. Hærens økonomiske anliggender ble på nytt skilt ut som en egen forvaltningsgren under et ''generalkommissariatskollegium''. | Generalitets- og kommissariatskollegiet var delt i fire departementer under ledelse av en deputert. En sekretær fungerte som kontorsjef i hvert departement. I tillegg til de fire departementene kom et såkalt depechekontor, bokholderkontor, revisjonskontor og arkivkontor. Marineledelsen ble atter delt i to i 1781 for endelig å bli samlet under admiralitets- og kommissariatskollegiet i [[1784]]. (Fra [[1792]] var kronprinsen president i admiralitetet.) Etter [[Struensee]]s fall ([[1772]]) ble det vanlig å behandle militærsaker også i geheimestatsrådet (se ''[[Leksikon:geheimekonseilet|geheimekonseilet]]'') hvor representanter for hæren nå fikk sete. Men som tidligere fortsatte militærvesenet i høyere grad enn sivilforvaltningen å ligge direkte under kongen. I 1808 ble hæren lagt under en øverstbefalende general med en generalstab. Hærens økonomiske anliggender ble på nytt skilt ut som en egen forvaltningsgren under et ''generalkommissariatskollegium''. | ||
'''II'''. Opprettelsen av en egen norsk hær i første halvdel av 1600-tallet kom til å bety at Norge på det militære området fikk egne forvaltningsorganer. Fra 1640-årene og ut århundret hadde Norge periodevis sitt eget generalkommissariat (se ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]''), ellers var hærledelsen overlatt til øverstbefalende general. I [[1764]] ble det etablert et norsk ''krigsdirektorium'', som skulle ta seg av hærens økonomiske anliggender. Krigsdirektoriet ble allerede i [[1768]] avløst av ''Det kongelige norske generalitets- og kommissariatskollegium'' i [[Kristiania]]. Det nye generalitets- og kommissariatskollegiet overtok både krigsdirektoriets og øverstbefalende generals funksjoner. Kollegiet ble derfor delt i et kommandodepartement, ''generalitetet'' eller ''1. departement'' og ''kommissariatet'' og ''2. departement'', som skulle ta seg av økonomien. De norske militære forvaltningsorganene var gjennom hele perioden underordnet de sentrale forvaltningsorganene i København, og graden av selvstendighet varierte sterkt. | '''II'''. Opprettelsen av en egen norsk hær i første halvdel av 1600-tallet kom til å bety at Norge på det militære området fikk egne forvaltningsorganer. Fra 1640-årene og ut århundret hadde Norge periodevis sitt eget generalkommissariat (se ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]''), ellers var hærledelsen overlatt til øverstbefalende general. I [[1764]] ble det etablert et norsk ''krigsdirektorium'', som skulle ta seg av hærens økonomiske anliggender. Krigsdirektoriet ble allerede i [[1768]] avløst av ''Det kongelige norske generalitets- og kommissariatskollegium'' i [[Kristiania]]. Det nye generalitets- og kommissariatskollegiet overtok både krigsdirektoriets og øverstbefalende generals funksjoner. Kollegiet ble derfor delt i et kommandodepartement, ''generalitetet'' eller ''1. departement'' og ''kommissariatet'' og ''2. departement'', som skulle ta seg av økonomien. De norske militære forvaltningsorganene var gjennom hele perioden underordnet de sentrale forvaltningsorganene i København, og graden av selvstendighet varierte sterkt. Kongelig resolusjon av 19. feb. [[1772]] bestemte at det norske kollegiet kunne avgjøre alle forefallende militære saker som ikke var av en slik betydning at de trengte kongens eller det felles generalitets- og kommissariatskollegiets approbasjon. Etter hvert fikk igjen den øverstbefalende general i Norge, fra 1772 prins [[Carl av Hessen]], en slags overordnet stilling i den norske militærforvaltningen. Dette betydde en innskrenkning i det norske generalitets- og kommissariatskollegiets virkeområde, som i alt vesentlig kom til å arbeide med økonomiske og judisielle spørsmål. Dette forholdet ble endelig stadfestet i 1808 da alle kommandosakene ble lagt direkte under kommanderende general. Generalitets- og kommissariatskollegiet ble avløst av Det kongelige norske kommissariatskollegium, som i første rekke skulle ta seg av hærens økonomi. Skiftet medførte i virkeligheten få forandringer. Det nye kollegiet bevarte det gamles kontor- og forretningsorden. | ||
Til forskjell fra hæren var sjøstridskreftene et rent fellesanliggende for Danmark-Norge. Det var admiralitets- og kommissariatskollegiet i København som forvaltet marinens saker. Men i [[1807]] ble det nødvendig å gi Norge en viss selvstendighet også på det sjømilitære området. Sjøforsvaret sønnafjells ble lagt under kommanderende general [[Christian August]], som lot opprette en norsk ''sjødefenskommisjon''. I 1809 ble det også opprettet et ''sjøkommissariat''. Dermed var den norske marineledelsen i likhet med hærledelsen delt mellom et kommando- og et økonomiorgan. {{sign|S.I.}} | Til forskjell fra hæren var sjøstridskreftene et rent fellesanliggende for Danmark-Norge. Det var admiralitets- og kommissariatskollegiet i København som forvaltet marinens saker. Men i [[1807]] ble det nødvendig å gi Norge en viss selvstendighet også på det sjømilitære området. Sjøforsvaret sønnafjells ble lagt under kommanderende general [[Christian August]], som lot opprette en norsk ''sjødefenskommisjon''. I 1809 ble det også opprettet et ''sjøkommissariat''. Dermed var den norske marineledelsen i likhet med hærledelsen delt mellom et kommando- og et økonomiorgan. {{sign|S.I.}} | ||