Leksikon:Ladested: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(forkortelse)
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{allmenning|Ladested}}
[[Fil:05 1.png|thumb|300px]]
[[Fil:05 2.png|thumb|300px]]
[[Fil:05 3.png|thumb|300px]]
[[Fil:05 4.png|thumb|300px]]
[[Fil:05 5.png|thumb|300px]]
'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).
'''Ladested''', n. (av {{gno.}} ''hla∂a'', v., stable el. lade, laste).


Linje 5: Linje 11:
'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.  
'''II.''' Fra ca. [[1640]], og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av [[1662]], ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste ''[[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstad]]'' (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som [[Stavern]], hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av [[1700-tallet]] hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.  


'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard|A.M. Schwei­gaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større dist­rikt med en rekke havner: [[Nord­møre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 under­liggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign|F.E.E.}}
'''III.''' Fra [[1840-årene]] kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» ([[Anton Martin Schweigaard|A.M. Schwei­gaard]]). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved [[Mandal]] by, og på [[Vestlandet]] omfattet hvert ladested et større dist­rikt med en rekke havner: [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Sunnhordland]] – det siste med over 30 under­liggende havner og tollsted på [[Stord]]. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. {{sign|F.E.E.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Ladesteder| {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Ladesteder| {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Geografi|{{PAGENAME}}]]
{{Klasserommet}}

Navigasjonsmeny