Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
forkortelse
Ingen redigeringsforklaring |
(forkortelse) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Landskyldas betydning ble imidlertid vesentlig endret. Generelt gjelder at den raskt mistet sin sentrale plass i eiendomssystemet. Størstedelen av jorda ble solgt til selveie, det meste allerede før 1800. Ved arveskifte på selveiergårder ble det ikke lenger gitt landskyldparter i arv. Gården ble i stedet taksert, og arven utregnet på det grunnlaget. Arv som ble stående i gården, ble sikret med underpant, og renter avløste årlig l. Alt dette hadde bl.a. sammenheng med at den fastlåste landskylder og de jevnt over lave landskyldtakstene ga dårlig forrentning. | Landskyldas betydning ble imidlertid vesentlig endret. Generelt gjelder at den raskt mistet sin sentrale plass i eiendomssystemet. Størstedelen av jorda ble solgt til selveie, det meste allerede før 1800. Ved arveskifte på selveiergårder ble det ikke lenger gitt landskyldparter i arv. Gården ble i stedet taksert, og arven utregnet på det grunnlaget. Arv som ble stående i gården, ble sikret med underpant, og renter avløste årlig l. Alt dette hadde bl.a. sammenheng med at den fastlåste landskylder og de jevnt over lave landskyldtakstene ga dårlig forrentning. | ||
Det gamle systemet ble best bevart ved det av det | Det gamle systemet ble best bevart ved det av det offentlige godset som forble usolgt. Men slike små skyldparter som særlig ''[[Leksikon:Prestebord|prestebordene]]'' eide mange av, mistet karakteren av eiendom, og den årlige landskyld («løs llandskyld», det vil si bygselløs landskyld) ble bare betraktet som heftelser på gården (grunnbyrde). Og da hele gårder i kirkers og prestebords eie ble solgt, ble kjøperne likevel pålagt å svare fortsatt landskyld. Det var også her blitt til en heftelse og ble kalt løs landskyld eller jordavgift; eierinteressene var knyttet til bygselretten. | ||
Private eiere ble sittende med en del leilendingsgårder, helst fordi gårdene gikk inn i en eller annen form for godsdrift. Det ser ut til at slike eiere tidlig kunne overskride landskyldtaksten i sine krav, uten at det førte til rettssak. Og av de opplysningene som leilendingskommisjonen av 1879 innhentet, går det fram at årlig leie da ofte ble fastsatt uten hensyn til gammel landskyld eller nyere matrikkelskyld. Det var vanlig oppfatning at lovens bestemmelser var deklaratoriske, dvs. at de bare gjaldt om ikke annet var avtalt. Jf. ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]'', ''[[Leksikon:leilending|leilending]]'', ''[[Leksikon:selveie|selveie]]''. | Private eiere ble sittende med en del leilendingsgårder, helst fordi gårdene gikk inn i en eller annen form for godsdrift. Det ser ut til at slike eiere tidlig kunne overskride landskyldtaksten i sine krav, uten at det førte til rettssak. Og av de opplysningene som leilendingskommisjonen av [[1879]] innhentet, går det fram at årlig leie da ofte ble fastsatt uten hensyn til gammel landskyld eller nyere matrikkelskyld. Det var vanlig oppfatning at lovens bestemmelser var deklaratoriske, dvs. at de bare gjaldt om ikke annet var avtalt. Jf. ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]'', ''[[Leksikon:leilending|leilending]]'', ''[[Leksikon:selveie|selveie]]''. | ||
Også ytelser til staten ble i noen grad pålagt i forhold til landskyldstørrelsen. Dette gjaldt for leidangsskatten allerede i Landsloven, og fra 1640-årene ble satsene i landskatten (jf. ''[[Leksikon:leilendingsskatt|leilendingsskatt]]'') justert ved hjelp av landskyld. Ved matrikuleringen i 1660-årene skulle gårdene få sin særskilte skatteskyld, som i praksis ofte ble lik landskylda. (se ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]''). Men ''[[Leksikon:odelsskatt|odelsskatt]]'' og ''[[Leksikon:rosstjenesteskatt|rosstjenesteskatt]]'' ble fortsatt beregnet direkte etter landskyld. {{sign|K.J.}} | Også ytelser til staten ble i noen grad pålagt i forhold til landskyldstørrelsen. Dette gjaldt for leidangsskatten allerede i Landsloven, og fra 1640-årene ble satsene i landskatten (jf. ''[[Leksikon:leilendingsskatt|leilendingsskatt]]'') justert ved hjelp av landskyld. Ved matrikuleringen i 1660-årene skulle gårdene få sin særskilte skatteskyld, som i praksis ofte ble lik landskylda. (se ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]''). Men ''[[Leksikon:odelsskatt|odelsskatt]]'' og ''[[Leksikon:rosstjenesteskatt|rosstjenesteskatt]]'' ble fortsatt beregnet direkte etter landskyld. {{sign|K.J.}} | ||