Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»
m (Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk») |
m (Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''») |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler. | <onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', {{n.}}) (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler. | ||
Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', | Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', ''verb'' og ''[[Leksikon:hammer|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene. | ||
Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig. | Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig. | ||