lokalhistoriewiki.no

Leksikon:Militærvesen: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon Samtale

Leksikon:Militærvesen (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2009 kl. 09:22

115 byte lagt til ,  1. des. 2009
forkortelse
Ingen redigeringsforklaring
(forkortelse)
Linje 3: Linje 3:
I løpet av senmiddelalderen forfalt leidangen som militær forsvarsordning. En norsk leidangsflåte skal visstnok ha stått i sjøen siste gang i [[1429]]. Forsøk på å stille en tilsvarende folkehær basert på et slags legdsprinsipp i 1370-årene (se ''[[Leksikon:legd|legd]]'') mislyktes også. Og istedenfor folkevæpningen var det festningene med deres garnisoner, stormennene og deres væpnede svenner, samt utenlandske leietropper som preget m. mellom ca. 1350 og ca. 1600.
I løpet av senmiddelalderen forfalt leidangen som militær forsvarsordning. En norsk leidangsflåte skal visstnok ha stått i sjøen siste gang i [[1429]]. Forsøk på å stille en tilsvarende folkehær basert på et slags legdsprinsipp i 1370-årene (se ''[[Leksikon:legd|legd]]'') mislyktes også. Og istedenfor folkevæpningen var det festningene med deres garnisoner, stormennene og deres væpnede svenner, samt utenlandske leietropper som preget m. mellom ca. 1350 og ca. 1600.


Økende spenning og hyppigere krig mellom de nordiske land etter 1550 førte til at den dansk-norske flåten ble fastere organisert allerede under [[Christian III]] ([[1537]]–[[1559|59]]). I hans tid ble det også gjort et mislykket forsøk på å gjenreise leidangen. Hæren derimot ble en fast, statlig institusjon først noen tiår inn på [[1600-tallet]]. Samtidig ble middelalderens festningsverker i byene utbygd, utbedret og tilpasset europeisk festningskunst på 1600-tallet, og det ble dessuten bygd en rekke nye festninger. Festnings­byene fikk faste garnisons­styrker av vervede soldater på slutten av 1600-tallet, og garnisonsstyrkene satte sitt preg på garnisonsbyene gjennom hele [[1700-tallet]].
Økende spenning og hyppigere krig mellom de nordiske land etter [[1550]] førte til at den dansk-norske flåten ble fastere organisert allerede under [[Christian III]] ([[1537]]–[[1559|59]]). I hans tid ble det også gjort et mislykket forsøk på å gjenreise leidangen. Hæren derimot ble en fast, statlig institusjon først noen tiår inn på [[1600-tallet]]. Samtidig ble middelalderens festningsverker i byene utbygd, utbedret og tilpasset europeisk festningskunst på 1600-tallet, og det ble dessuten bygd en rekke nye festninger. Festnings­byene fikk faste garnisons­styrker av vervede soldater på slutten av 1600-tallet, og garnisonsstyrkene satte sitt preg på garnisonsbyene gjennom hele [[1700-tallet]].


M.s øverste ledelse lå hos sentralmyndighet­ene i [[København]]. Flåten var felles for Danmark-Norge med hovedstasjon i København, mens hæren var organisert lokalt i Norge. M. ble videre utbygd [[1670]]–[[1720]], og Danmark-Norge var relativt sett i europeisk sammenheng en sterk militærmakt på 1700-tallet. Grunnlaget for m. i Norge har bygd på den enkeltes verneplikt, og flåte og hær har i hovedsak bestått av utskrevne mannskaper. M. har, i langt større grad enn det sivile og geistlige embetsverket, hele tiden vært i støpeskjeen. M. var på mange måter et eget samfunn med bl.a. egne skoler, kirker, antrekk, pensjonskasser, næringsliv og rettsvesen.
Militærvesenets øverste ledelse lå hos sentralmyndighet­ene i [[København]]. Flåten var felles for Danmark-Norge med hovedstasjon i København, mens hæren var organisert lokalt i Norge. Militærvesenet ble videre utbygd [[1670]]–[[1720]], og Danmark-Norge var relativt sett i europeisk sammenheng en sterk militærmakt på 1700-tallet. Grunnlaget for militærvesenet i Norge har bygd på den enkeltes verneplikt, og flåte og hær har i hovedsak bestått av utskrevne mannskaper. M. har, i langt større grad enn det sivile og geistlige embetsverket, hele tiden vært i støpeskjeen. Militærvesenet var på mange måter et eget samfunn med blant annet egne skoler, kirker, antrekk, pensjonskasser, næringsliv og rettsvesen.


[[Unionen med Sverige]] førte til drastiske reduksjoner av forsvaret. Festningene ble nedprioritert etter [[1814]], og garnisonsbyene ble militære skolebyer. Offisersskolene ble en viktig utdannings­institusjon i Norge på 1800-tallet. M. ble en politisk fanesak på 1800-tallet. Synet som vant fram, ønsket å svekke den profesjonelle hæren og styrke den desentraliserte militsen med landvernet.
[[Unionen med Sverige]] førte til drastiske reduksjoner av forsvaret. Festningene ble nedprioritert etter [[1814]], og garnisonsbyene ble militære skolebyer. Offisersskolene ble en viktig utdannings­institusjon i Norge på 1800-tallet. Militærvesenet ble en politisk fanesak på 1800-tallet. Synet som vant fram, ønsket å svekke den profesjonelle hæren og styrke den desentraliserte militsen med landvernet.


''Flåten''. Norges viktigste bidrag til fellesflåten var at det ble vervet og skrevet ut mannskap fra [[1540-årene]] og fram til 1800-tallet. Det var vanskelig å skaffe folk til orlogsflåten, og mannskapsmangelen førte til en fastere rekrutteringsordning i [[1705]], se ''[[Leksikon:utskrivningsvesen|utskrivningsvesen]]''. Fra 1540-årene og utover på 1600-tallet ble det flere ganger forsøkt å gjenreise et norsk sjøforsvar. I og med at fellesflåten var stasjonert i København, besto sjøforsvaret i Norge bare av en skjærgårdsflåte og i perioder ''[[Leksikon:defensjonsskip|defensjonsskip]]'' (s.d.). Etter forhandlinger skulle befolkningen i [[Bergenhus len|Bergenhus]] og [[Akershus len]] bekoste og vedlikeholde noen ''[[Leksikon:galeier|galeier]]'' og ''[[Leksikon:skjær­båter|skjær­båter]]'' (s.d.), men det fungerte dårlig, og båtholdet ble avløst av ''[[Leksikon:galeiskatten|galeiskatten]]'' (s.d.). I ]]1660-årene]] ble det bygd noen galeier i Bergenhus, men en skjærgårdsflotilje ble først organisert i [[1680]] ved opprettelsen av et garnisonerende galeikompani i [[Fredrikstad]]. Skjærgårdsflåten sto operativt under hæren, og rekrutteringen av mannskap skjedde gjennom innrulleringen i sjølegdene, og i noen grad av utskrivning i [[Nord-Norge]]. Skjærgårds­flotiljen flyttet til [[Kristiansand]] hvor et orlogsverft bygde [[fregatt]]er, galeier og skjærbåter fra [[1686]]. Skjærgårdsflotiljen hadde 1710–20 stasjon i Fredrikstad, men også [[Stavern]] var en viktig operasjonsbase for flåten. I [[1750]] ble arbeidet satt i gang for å få et galeiverft og en fast flåtestasjon i Norge, og [[Fredriksvern]] i Stavern sto ferdig i [[1760]]. Etter 1814 ønsket man å flytte hovedbasen lenger inn i Oslofjorden, og fra [[1850]] var [[Horten]] hovedstasjon. Marinen ble forsiktig bygd opp etter 1814, en oppbygging preget av teknisk utvikling og en plan fra [[1836]] som pekte i retning av en skjærgårdsflåte. Langs kysten ble det bygd flere opplagshavner, verft og festninger på [[1800-tallet]].  
''Flåten''. Norges viktigste bidrag til fellesflåten var at det ble vervet og skrevet ut mannskap fra [[1540-årene]] og fram til 1800-tallet. Det var vanskelig å skaffe folk til orlogsflåten, og mannskapsmangelen førte til en fastere rekrutteringsordning i [[1705]], se ''[[Leksikon:utskrivningsvesen|utskrivningsvesen]]''. Fra 1540-årene og utover på 1600-tallet ble det flere ganger forsøkt å gjenreise et norsk sjøforsvar. I og med at fellesflåten var stasjonert i København, besto sjøforsvaret i Norge bare av en skjærgårdsflåte og i perioder ''[[Leksikon:defensjonsskip|defensjonsskip]]'' (s.d.). Etter forhandlinger skulle befolkningen i [[Bergenhus len|Bergenhus]] og [[Akershus len]] bekoste og vedlikeholde noen ''[[Leksikon:galeier|galeier]]'' og ''[[Leksikon:skjær­båter|skjær­båter]]'' (s.d.), men det fungerte dårlig, og båtholdet ble avløst av ''[[Leksikon:galeiskatten|galeiskatten]]'' (s.d.). I ]]1660-årene]] ble det bygd noen galeier i Bergenhus, men en skjærgårdsflotilje ble først organisert i [[1680]] ved opprettelsen av et garnisonerende galeikompani i [[Fredrikstad]]. Skjærgårdsflåten sto operativt under hæren, og rekrutteringen av mannskap skjedde gjennom innrulleringen i sjølegdene, og i noen grad av utskrivning i [[Nord-Norge]]. Skjærgårds­flotiljen flyttet til [[Kristiansand]] hvor et orlogsverft bygde [[fregatt]]er, galeier og skjærbåter fra [[1686]]. Skjærgårdsflotiljen hadde 1710–20 stasjon i Fredrikstad, men også [[Stavern]] var en viktig operasjonsbase for flåten. I [[1750]] ble arbeidet satt i gang for å få et galeiverft og en fast flåtestasjon i Norge, og [[Fredriksvern]] i Stavern sto ferdig i [[1760]]. Etter 1814 ønsket man å flytte hovedbasen lenger inn i Oslofjorden, og fra [[1850]] var [[Horten]] hovedstasjon. Marinen ble forsiktig bygd opp etter 1814, en oppbygging preget av teknisk utvikling og en plan fra [[1836]] som pekte i retning av en skjærgårdsflåte. Langs kysten ble det bygd flere opplagshavner, verft og festninger på [[1800-tallet]].  
Linje 13: Linje 13:
''Hæren''. Landslovens forsvarsordninger ble gjentatt i ''C. 4. no. lov'', men m.a. [[Kalmarkrigen]] viste behovet for en fast organisert hær. Overgangen til en fast, statlig hær begynte i Danmark [[1614]], mens den norske hær ble opprettet ved krigsordinansen 18. jan. [[1628]]. ''[[Leksikon:Soldatlegden|Soldatlegden]]'' (s.d.) dannet kjernen i det norske landsforsvaret. I [[1640-årene]] under Hannibal Sehested ble hæren utvidet og fastere organisert med yrkesoffiserer, et ''[[Leksikon:utskrivningsvesen|utskrivningsvesen]]'' (s.d.) og et justisvesen, se ''[[Leksikon:militær jurisdiksjon|militær jurisdiksjon]]''. Den norske hær har hovedsakelig bestått av utskrevne fotsoldater i infanteriet, men andre spesialiserte våpengreiner vokste også fram i andre halvdel av 1600-tallet. Fra senmiddelalderens ''[[Leksikon:rosstjeneste|rosstjeneste]]'' (s.d.) utviklet kavaleriet seg ved opprettelsen av et eget rytterregiment ved reskr. 28. apr. [[1663]], nærmere fastsatt ved dragonforordning 30. apr. 1692, se ''[[Leksikon:utrederkvarter|utrederkvarter]]''. Artilleriet ble opprettet som selvstendig våpenart ved res. 24. juni [[1685]], og en ''[[Leksikon:fortifikasjonsetat|fortifikasjonsetat]]'' (s.d.) ble etablert ved res. 6. nov. [[1685]].
''Hæren''. Landslovens forsvarsordninger ble gjentatt i ''C. 4. no. lov'', men m.a. [[Kalmarkrigen]] viste behovet for en fast organisert hær. Overgangen til en fast, statlig hær begynte i Danmark [[1614]], mens den norske hær ble opprettet ved krigsordinansen 18. jan. [[1628]]. ''[[Leksikon:Soldatlegden|Soldatlegden]]'' (s.d.) dannet kjernen i det norske landsforsvaret. I [[1640-årene]] under Hannibal Sehested ble hæren utvidet og fastere organisert med yrkesoffiserer, et ''[[Leksikon:utskrivningsvesen|utskrivningsvesen]]'' (s.d.) og et justisvesen, se ''[[Leksikon:militær jurisdiksjon|militær jurisdiksjon]]''. Den norske hær har hovedsakelig bestått av utskrevne fotsoldater i infanteriet, men andre spesialiserte våpengreiner vokste også fram i andre halvdel av 1600-tallet. Fra senmiddelalderens ''[[Leksikon:rosstjeneste|rosstjeneste]]'' (s.d.) utviklet kavaleriet seg ved opprettelsen av et eget rytterregiment ved reskr. 28. apr. [[1663]], nærmere fastsatt ved dragonforordning 30. apr. 1692, se ''[[Leksikon:utrederkvarter|utrederkvarter]]''. Artilleriet ble opprettet som selvstendig våpenart ved res. 24. juni [[1685]], og en ''[[Leksikon:fortifikasjonsetat|fortifikasjonsetat]]'' (s.d.) ble etablert ved res. 6. nov. [[1685]].


Statt­holderen eller lensherren på Akershus var den øverste militære leder i Norge, men fra [[1699]] ble det opprettet eget embete som Kommander­ende general. M.s organisasjon fulgte europeisk mønster, se ''[[Leksikon:Hærens offiserer og struktur|Hærens offiserer og struktur]]''.  
Statt­holderen eller lensherren på Akershus var den øverste militære leder i Norge, men fra [[1699]] ble det opprettet eget embete som Kommander­ende general. Militærvesenets organisasjon fulgte europeisk mønster, se ''[[Leksikon:Hærens offiserer og struktur|Hærens offiserer og struktur]]''.  


Norge var i særklasse i europeisk sammenheng med sin store, utskrevne hær. Den desentraliserte, vernepliktige hæren bygde hele tiden på milits­organisasjonen fra 1600-tallet. Hæren var organisert lokalt, og øvelsene foregikk på kirkebakken etter kirketid på søndager, men i løpet av 1700-tallet fikk alle kompaniene egne ''eksersisplasser'', også kalt ''-moer''. Kompanisjefene hadde bolig i sitt distrikt på såkalte sjefsgårder, og militært utstyr ble lagret i kirkene, senere i ''[[Leksikon:telthus|telthus]]'' (s.d.). Hæren besto av utskrevne, vervede og løsere organiserte ''[[Leksikon:borgervæpninger|borgervæpninger]]'' (s.d.). I tillegg var det, spesielt i krisetider, organisert reservestyrker som ''[[Leksikon:landdragoner|landdragoner]]'' (s.d.), også kalt «De utvalgte», [[1673]]–[[1720]], landvern [[1742]]–[[1764]] og fribataljoner [[1807]]–[[1814]], se ''[[Leksikon:oppbud|oppbud]]'' (II). Den vervede delen av hæren var ikke stor, men den utgjorde besetningen i festningene i form av artilleri og to vervede infanteriregimenter som gjorde garnisonstjeneste. Det var altså den vervede delen av hæren som var stasjonert i garnisonsbyene, og de vervede soldatene ble rekruttert i byene.
Norge var i særklasse i europeisk sammenheng med sin store, utskrevne hær. Den desentraliserte, vernepliktige hæren bygde hele tiden på milits­organisasjonen fra 1600-tallet. Hæren var organisert lokalt, og øvelsene foregikk på [[kirkebakken]] etter kirketid på søndager, men i løpet av 1700-tallet fikk alle kompaniene egne ''eksersisplasser'', også kalt ''-moer''. Kompanisjefene hadde bolig i sitt distrikt på såkalte sjefsgårder, og militært utstyr ble lagret i kirkene, senere i ''[[Leksikon:telthus|telthus]]'' (s.d.). Hæren besto av utskrevne, vervede og løsere organiserte ''[[Leksikon:borgervæpninger|borgervæpninger]]'' (s.d.). I tillegg var det, spesielt i krisetider, organisert reservestyrker som ''[[Leksikon:landdragoner|landdragoner]]'' (s.d.), også kalt «De utvalgte», [[1673]]–[[1720]], landvern [[1742]]–[[1764]] og fribataljoner [[1807]]–[[1814]], se ''[[Leksikon:oppbud|oppbud]]'' (II). Den vervede delen av hæren var ikke stor, men den utgjorde besetningen i festningene i form av artilleri og to vervede infanteriregimenter som gjorde garnisonstjeneste. Det var altså den vervede delen av hæren som var stasjonert i garnisonsbyene, og de vervede soldatene ble rekruttert i byene.


M. ble rustet opp i det tidlige eneveldets tid til etter [[Store nordiske krig]]. Antallet utskrevne infanterikompani ble mer enn doblet under Store nordiske krig, fra 70 til 150. Denne hærstyrken ble beholdt gjennom hele 1700-tallet. Unionen med Sverige førte til drastiske reduksjoner i hæren ved vernepliktsloven av 5. juli [[1816]]. Regimentsordningen ble erstattet av brigader og mindre korps, og hæren gjennomgikk flere store omorganiseringer (lov 22. juli [[1833]], kgl. res. 28. juli [[1866]], 13. juli [[1887]]). {{sign|M.R.}}/{{sign|S.I.}}
Militærvesenet ble rustet opp i det tidlige eneveldets tid til etter [[Store nordiske krig]]. Antallet utskrevne infanterikompani ble mer enn doblet under Store nordiske krig, fra 70 til 150. Denne hærstyrken ble beholdt gjennom hele 1700-tallet. Unionen med Sverige førte til drastiske reduksjoner i hæren ved vernepliktsloven av 5. juli [[1816]]. Regimentsordningen ble erstattet av brigader og mindre korps, og hæren gjennomgikk flere store omorganiseringer (lov 22. juli [[1833]], kongelig resolusjon 28. juli [[1866]], 13. juli [[1887]]). {{sign|M.R.}}/{{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Militærvesen|  {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Militærvesen|  {{PAGENAME}}]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/109110»