Leksikon:Munderingspenger: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkefiks
(Ny side: '''Munderingspenger''' eller ''(soldat)kjolepen­ger'', avgift fra ''Leksikon:soldatlegder'' og ''Leksikon:utrederkvarterer'' (s.d.), anvendt til dekning av utgifter til uniform (...)
 
m (lenkefiks)
Linje 1: Linje 1:
'''Munderingspenger''' eller ''(soldat)kjolepen­ger'', avgift fra ''[[Leksikon:soldatlegder|soldatlegder]]'' og ''[[Leksikon:utrederkvarterer|utrederkvarterer]]'' (s.d.), anvendt til dekning av utgifter til uniform (mundur, mundering). M. ble påbudt fra [[1680]] (skattebrev 30. des. [[1679]]), og kom som avløsning av en tidligere naturalytelse. M. ble oppr. betalt med 1 slettdaler (64 sk.) pr. fullgård, men ble senere forhøyet, først ved forordn. 28. feb. [[1705]] til 1 rdlr. (96 sk.) og dernest ved kgl. resol. 23. mai [[1718]] (Wessel Berg I s. 424) til 1 1/2 rdlr. pr. fullgård. I praksis ble m. ofte utlignet etter skylda, og ved rentekammerskriv 25. juni [[1768]] (Wessel Berg II s. 451) ble dette utligningsprinsippet enerådende. Satsen var deretter 72 sk. pr. skippund tunge (93 sk. pr. spann nordafjells) inntil m. ble tatt bort som særskilt ytelse ved forordn. 1. okt. [[1802]]. (A. Holmsen: ''Skyld og skatt'', Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 122f.; J. P. Magnus: ''Utredervesenet i Norge'', stort.-forh. 1910, lc, hovedpost XI A s. 73f.) {{sign|H.W.}}
'''Munderingspenger''' eller ''(soldat)kjolepen­ger'', avgift fra ''[[Leksikon:soldatlegd|soldatlegder]]'' og ''[[Leksikon:utrederkvarter|utrederkvarterer]]'' (s.d.), anvendt til dekning av utgifter til uniform (mundur, mundering). M. ble påbudt fra [[1680]] (skattebrev 30. des. [[1679]]), og kom som avløsning av en tidligere naturalytelse. M. ble oppr. betalt med 1 slettdaler (64 sk.) pr. fullgård, men ble senere forhøyet, først ved forordn. 28. feb. [[1705]] til 1 rdlr. (96 sk.) og dernest ved kgl. resol. 23. mai [[1718]] (Wessel Berg I s. 424) til 1 1/2 rdlr. pr. fullgård. I praksis ble m. ofte utlignet etter skylda, og ved rentekammerskriv 25. juni [[1768]] (Wessel Berg II s. 451) ble dette utligningsprinsippet enerådende. Satsen var deretter 72 sk. pr. skippund tunge (93 sk. pr. spann nordafjells) inntil m. ble tatt bort som særskilt ytelse ved forordn. 1. okt. [[1802]]. (A. Holmsen: ''Skyld og skatt'', Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 122f.; J. P. Magnus: ''Utredervesenet i Norge'', stort.-forh. 1910, lc, hovedpost XI A s. 73f.) {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}