Leksikon:Soldatlegd

Soldatlegd, gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter cirka 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i soldatlegder ble gjennomført over hele det sørlige Norge til og med Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt utrederkvarterene (se dette).

Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (cirka 12 våger fisk, cirka 6 lauper smør eller liknende). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.

Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. januar 1628 (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat per 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat per 3 fullgårder fra 1644 (jamfør HT 38 s. 217), én soldat per 2 fullgårder ifølge reskript 19. januar og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskript 3. mars 1657 (NRR XII s. 26), én soldat av hver fullgård (eventuelt 2 halvgårder, 4 ødegårder og så videre) ifølge reskript 25. desember 1717 (Saml. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordning 1. november 1799.

I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se munderingspenger, standkvarterpenger og utredningspenger; jamfør legdsekvipasje- og chambret-sorter. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.