Leksikon:Utredningspenger

Utredningspenger var fra 1666 en avgift som oppsitterne i soldatlegder og utrederkvarterer (s.d.) betalte direkte til soldaten eller dragonen når han var innkalt til mønstring. Satsen var 8 sk. pr. dag. Tidlig på 1700-tallet ble utredningspenger omgjort til en fast, årlig avgift, som via legds- eller dragonkassen kom soldaten til gode. Ved rentekammerskrivelse 25. juni 1768 (Wessel Berg II s. 451) ble utredningspenger en avgift utlignet på skylda, med 48 sk. pr. skippund tunge (63 sk. pr. spann nordafjells) inntil avgiften ble opphevet ved forordn. 1. okt. 1802. (A. Holmsen: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 123; J.P. Magnus: Utredervesenet i Norge, i Stort.forh. 1910, 1 c, hovedpost XI A s. 73f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.