322 603
redigeringer
m
lenkeretting
(mange forkortelser) |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det norske kanslerembetet har røtter tilbake til [[høymiddelalderen]]. I [[Magnus Lagabøte]]s [[Leksikon:Skrå|hirdskrå]] er det fastsatt bestemmelser for kanslerens plikter og rettigheter. Kanslerinstruksen sier at kansleren skal ha lendmanns rang og veitsle, og hans oppgaver består i å oppbevare kongens segl, utferdige de brev kongen ber ham om, føre tilsyn med kronens gods og fungere som kongens sendemann når han blir bedt om det. (NglL II s. 409–410.) [[Håkon V]] bestemte i [[1314]] at prosten ved [[Mariakirken i Oslo]] alltid skulle være kongens kansler (DN I s. 127). Gjennom denne forordnigen ble en av sentraladministrasjonens viktigste embeter knyttet til den kongelige kapellgeistlighet. | Det norske kanslerembetet har røtter tilbake til [[høymiddelalderen]]. I [[Magnus Lagabøte]]s [[Leksikon:Skrå|hirdskrå]] er det fastsatt bestemmelser for kanslerens plikter og rettigheter. Kanslerinstruksen sier at kansleren skal ha lendmanns rang og veitsle, og hans oppgaver består i å oppbevare kongens segl, utferdige de brev kongen ber ham om, føre tilsyn med kronens gods og fungere som kongens sendemann når han blir bedt om det. (NglL II s. 409–410.) [[Håkon V]] bestemte i [[1314]] at prosten ved [[Mariakirken i Oslo]] alltid skulle være kongens kansler (DN I s. 127). Gjennom denne forordnigen ble en av sentraladministrasjonens viktigste embeter knyttet til den kongelige kapellgeistlighet. | ||
Kansleren kom til å spille en viktig rolle i norsk statsstyre gjennom det meste av 1300-tallet, skjønt kanskje ikke så framtredende som [[Håkon V]] hadde tenkt seg. Dette skyldtes utviklingen av et norsk [[riksråd]], og en riksrådsformannsstilling (drottsete), som i perioder ledet riksstyret. Som følge av den nordiske treriksunionen og etableringen av en unionell sentraladministrasjon i Danmark etter 1400 forsvant mye av grunnlaget for den norske kanslerstillingen. | Kansleren kom til å spille en viktig rolle i norsk statsstyre gjennom det meste av 1300-tallet, skjønt kanskje ikke så framtredende som [[Håkon V]] hadde tenkt seg. Dette skyldtes utviklingen av et norsk [[Leksikon:Riksrådet|riksråd]], og en riksrådsformannsstilling (drottsete), som i perioder ledet riksstyret. Som følge av den nordiske treriksunionen og etableringen av en unionell sentraladministrasjon i Danmark etter 1400 forsvant mye av grunnlaget for den norske kanslerstillingen. | ||
Når det norske kanslerembetet likevel fikk bestå skyldtes det ikke minst at kansleren fortsatt hadde viktige oppgaver å skjøtte innen rettsvesenet. Selv om riksseglet ble brakt til Danmark i [[1398]], fikk kansleren beholde et eldre rikssegl fra [[1392]], som kom til å bli brukt til besegling av [[Leksikon:landsvist- og gridsbrev|landsvist- og gridsbrev]] (s.d.) til langt inn på 1500-tallet. I tiden som fulgte utviklet den norske kansleren seg til en justiskansler (jf. rikskansler). | Når det norske kanslerembetet likevel fikk bestå skyldtes det ikke minst at kansleren fortsatt hadde viktige oppgaver å skjøtte innen rettsvesenet. Selv om riksseglet ble brakt til Danmark i [[1398]], fikk kansleren beholde et eldre rikssegl fra [[1392]], som kom til å bli brukt til besegling av [[Leksikon:landsvist- og gridsbrev|landsvist- og gridsbrev]] (s.d.) til langt inn på 1500-tallet. I tiden som fulgte utviklet den norske kansleren seg til en justiskansler (jf. rikskansler). | ||