Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
(Ny side: Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på off. oppdrag i utlandet med p. P. skulle tjene som legitimasjonsbevis, de...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Pass, ofte kalt passbord (fr. passeporte). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på | '''Pass''', ofte kalt passbord (fr. ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kgl. sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med | ||
sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands. | sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands. | ||
Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var presteattestene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november 1805 ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få | |||
beholde den til de gikk av. | beholde den til de gikk av. Passtvangen for reisende innenlands og utenlands ble opphevet i 1860. (Se også ''[[Leksikon:sjøpass|sjøpass]]'' og ''[[Leksikon:skysspass|skysspass]]''.) S.I. | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |