Sideversjon per 3. jul. 2008 kl. 10:09 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Preken, (lat. praedicatio, kunngjøring), oftest betegnelse på prestens utleggelse av bibeltekster i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. I 1215 ble biskoper og prester m...)
Preken, (lat. praedicatio, kunngjøring), oftest betegnelse på prestens utleggelse av bibeltekster i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. I 1215 ble biskoper og prester med sjelesorgansvar gitt plikt og rett til å holde p. P. fikk økende betydning i gudstjenestelivet i senmiddelalderen, da også tiggermunker (mendikanter) holdt p. mange steder, og også utarbeidet hjelpemidler for utarbeidelse av p. I vanlige sognekirker var p. som oftest enkel gjennomgang av en bibeltekst (homilie, i motsetning til den mer kunstferdige sermo) eller sentrale punkter i troen (budene, trosartiklene, sakramentene).
Ved reformasjonen fikk p. en helt spesiell plass, da det religiøse budskap mer skulle høres enn ses. P. hørte med til prestens viktigste plikter overhodet, fordi den lutherske religionsforståelse bygde på at alle døpte skulle kunne forstå og utlegge Guds ord (det såkalte skriftprinsippet). En vanlig del av det lutherske kirkeinventar ble derfor
prekestolen. Flere bestemmelser fra 1500–1700-tallet bestemte at p. ikke skulle vare lenger enn en time, og mange prekestoler ble utstyrt med egne timeglass. Forordn. 22/4 1645 kom med foranstaltninger mot at folk skulle sovne under p. P. fulgte tekstene i kirkeåret (s.d.), og på landet skulle den siste del av p. brukes til å utlegge deler av katekismen. Det var vanlig å ringe med kirkeklokken i forbindelse med at p. skulle begynne («presten gikk på stolen»). P. ble avsluttet med forbønner og tidvis med opplesning av kirkelige forordninger (C.5. no. lov 2-4-12/13). A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
