Leksikon:Rhinsk gylden: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Rhinsk gylden''' (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.
'''Rhinsk gylden''' (''goltgylden''), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra [[1386]] som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong [[Hans]] i [[1490-årene]], og deretter med mellomrom fram til [[1632]]. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.


Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).  
[[Christian II]].s myntordning 3. august [[1514]] satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop [[Mogens Lauritssøn]] på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).  


Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.  
Under [[Grevefeiden]] (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.  
 
I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. {{sign|H.W.}}


I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. {{sign|H.W.
}}
{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]]