Leksikon:Sjøfinn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Sjøfinn''', generell betegnelse på alle mer eller mindre fastboende samer langs kysten av Nord-Norge, helst sett i motsetning til fjellfinn. S. i Nordland og Troms var helt bofaste, og...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Sjøfinn''', generell betegnelse på alle mer eller mindre fastboende samer langs kysten av Nord-Norge, helst sett i motsetning til fjellfinn. S. i Nordland og Troms var helt bofaste, og ble derfor ofte kalt bufinn (s.d.). Med assimileringen av bufinnene på 1700–1800-tallet gikk s. over til å betegne bare kystsamene i Nord-Troms og Finnmark, nå kalt sjøsamer. Disse drev fra gammel tid jakt, fangst og fiske, men også februk var alminnelig over hele området. Særlig østpå ble det opprettholdt et visst tamreinhold, med skifte mellom flere sesongboplasser. Se samer. H.D.B.
'''Sjøfinn''', generell betegnelse på alle mer eller mindre fastboende samer langs kysten av Nord-Norge, helst sett i motsetning til fjellfinn. Sjøfinn i Nordland og Troms var helt bofaste, og ble derfor ofte kalt bufinn (s.d.). Med assimileringen av bufinnene på 1700–1800-tallet gikk sjøfinn over til å betegne bare kystsamene i Nord-Troms og Finnmark, nå kalt sjøsamer. Disse drev fra gammel tid jakt, fangst og fiske, men også februk var alminnelig over hele området. Særlig østpå ble det opprettholdt et visst tamreinhold, med skifte mellom flere sesongboplasser. Se ''[[Leksikon:samer|samer]]''. H.D.B.
 
 
Sjøhyre, d.e. et sett yttertøy som fiskerne bruker under fiske. I eldre tid var s. av skinn, især geiteskinn; og kaltes også skinnhyre. Det gamle nordnorske s. besto av 1) skinnstakk, en helsydd kjole eller kofte av semsket skinn til å dra over hodet, 2) skinnbukse, 3) skinnhatt med rød topplue av ull ¬under, 4) sjøstøvler av lær, med mykt skinn fra ¬under kneet og opp, smurt ut- og innvendig med tjære og tran; inni støvlene bruktes strikkede sjøstøvellester som var litt lengre enn støvelen, også kalt nålebandshoser, 5) skinn¬ermer, skinnstykker svøpt noen ganger rundt håndleddene og bundet fast, 6) fangskinn, især brukt under arbeidet med fisken, nådde om halve mannen fra knes til brystet. Til s. hørte også strikkede sjøvotter (lovotter eller fiskevotter, gjerne med to tomler). H.D.B.


{{nhl}}
{{nhl}}

Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 07:18

Sjøfinn, generell betegnelse på alle mer eller mindre fastboende samer langs kysten av Nord-Norge, helst sett i motsetning til fjellfinn. Sjøfinn i Nordland og Troms var helt bofaste, og ble derfor ofte kalt bufinn (s.d.). Med assimileringen av bufinnene på 1700–1800-tallet gikk sjøfinn over til å betegne bare kystsamene i Nord-Troms og Finnmark, nå kalt sjøsamer. Disse drev fra gammel tid jakt, fangst og fiske, men også februk var alminnelig over hele området. Særlig østpå ble det opprettholdt et visst tamreinhold, med skifte mellom flere sesongboplasser. Se samer. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
 Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Sjøfinn&oldid=43409»