322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter 1591 ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var sorenskriverne anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | Etter 1591 ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var sorenskriverne anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | ||
Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskriver|skifteskrivere]]'' (s.d.), og senere til amtmennene. Først ved reskr. 1690 kom skiftevesenet i endelig orden. Til vanlig var sorenskriverne skifteforvaltere på landet, utpå 1700-tallet med lensmennene som private fullmektiger ved boregistrering og auksjonsforretninger. I byene lå skifteforvaltningen under byfogden og magistraten, mens byskriveren førte skifteprotokollen og skrev skiftebrevene. I | Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskriver|skifteskrivere]]'' (s.d.), og senere til amtmennene. Først ved reskr. 1690 kom skiftevesenet i endelig orden. Til vanlig var sorenskriverne skifteforvaltere på landet, utpå 1700-tallet med lensmennene som private fullmektiger ved boregistrering og auksjonsforretninger. I byene lå skifteforvaltningen under byfogden og magistraten, mens byskriveren førte skifteprotokollen og skrev skiftebrevene. I hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til arveloven av 31. juli 1854. | ||
hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til arveloven av 31. juli 1854. | |||
Offentlig skifte var ikke påbudt ved alle dødsfall, men i C.5. no. lov (5–2–1) bare når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Gjenlevende ektefelle fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo (se ''[[Leksikon:uskifte|uskifte]]''), eller kunne slippe skifte pga. gjensidig testament (se ''[[Leksikon:arv|arv]]'' III). | Offentlig skifte var ikke påbudt ved alle dødsfall, men i C.5. no. lov (5–2–1) bare når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Gjenlevende ektefelle fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo (se ''[[Leksikon:uskifte|uskifte]]''), eller kunne slippe skifte pga. gjensidig testament (se ''[[Leksikon:arv|arv]]'' III). | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
Utover 1700-tallet begynte enkelte lensmenn å føre registreringsprotokoller, men disse ble bare unntaksvis sendt inn til sorenskriveren. På 1800-tallet ble det imidlertid mer vanlig blant sorenskriverne å føre flere protokoller for skifteforretningene. Etter 1850 ble det som oftest ført tre rekker med skifteprotokoller: registreringsprotokoller, skiftebehandlings- eller skifteforhandlingsprotokoller og skifteslutnings- eller skifteutlodningsprotokoller. | Utover 1700-tallet begynte enkelte lensmenn å føre registreringsprotokoller, men disse ble bare unntaksvis sendt inn til sorenskriveren. På 1800-tallet ble det imidlertid mer vanlig blant sorenskriverne å føre flere protokoller for skifteforretningene. Etter 1850 ble det som oftest ført tre rekker med skifteprotokoller: registreringsprotokoller, skiftebehandlings- eller skifteforhandlingsprotokoller og skifteslutnings- eller skifteutlodningsprotokoller. | ||
Statsarkivene har størstedelen av det skiftematerialet som er avlevert fra offentlige myndigheter. Riksarkivet har en del skiftebrev i generalauditørens arkiv (etter militære) og i personalia- og localia-samlingene. Landslaget for lokalhistorie foretar registrering av skifter i skifteprotokollene: kartotekene er topografisk ordnet og stilt opp i statsarkivene. Riksarkivet har tilgjengelig mikrofilm av skifteprotokoller fra før ca. 1740. (Se også ''[[Leksikon:samfrendeskifte|samfrendeskifte]]'' og ''[[Leksikon:oppgivelsesskifte|oppgivelsesskifte]]''; Detaljert oversikt over Landslagets registrering i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.) S.I./K.J. | Statsarkivene har størstedelen av det skiftematerialet som er avlevert fra offentlige myndigheter. Riksarkivet har en del skiftebrev i generalauditørens arkiv (etter militære) og i personalia- og localia-samlingene. Landslaget for lokalhistorie foretar registrering av skifter i skifteprotokollene: kartotekene er topografisk ordnet og stilt opp i statsarkivene. Riksarkivet har tilgjengelig mikrofilm av skifteprotokoller fra før ca. 1740. (Se også ''[[Leksikon:samfrendeskifte|samfrendeskifte]]'' og ''[[Leksikon:oppgivelsesskifte|oppgivelsesskifte]]''; Detaljert oversikt over Landslagets registrering i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''.) {{sign|S.I.}}/{{sign|K.J.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Arv|{{PAGENAME}}]] | |||