Leksikon:Strandsted: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Strandsted''', mindre tettsted ved kysten, uten formell status eller privilegier. I. (Flere steder på Vestlandet) klynge av sjøbuer på en allmenningsstrand; ev. med bolighus innenfor,...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Strandsted''', mindre tettsted ved kysten, uten formell status eller privilegier. I. (Flere steder på Vestlandet) klynge av sjøbuer på en allmenningsstrand; ev. med bolighus innenfor, på leiegrunn.
'''Strandsted''', mindre tettsted ved kysten, uten formell status eller privilegier.''' I.''' (Flere steder på Vestlandet) klynge av sjøbuer på en allmenningsstrand; eventuelt med bolighus innenfor, på leiegrunn.
II. Husklynge, lite tettsted på allmennings- og/eller leiegrunn ved sjøen, hovedsakelig bebodd av strandsittere (s.d.). Husene var ofte små og enkle, og beboerne som regel fiskere, jordløse arbeidere, håndverkere, vertshusholdere, gjest¬givere, småhandlende. Et s. kunne ha visse sentrumsfunksjoner (marked, ekserserplass, gjest¬giveri, kirkested). (Halvor Vreim: Buer og naust.; Eir Grytli: Strandstedene, våre besteforeldres bygdebyer. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1933 og 1994.) F.E.E.
 
'''II.''' Husklynge, lite tettsted på allmennings- og/eller leiegrunn ved sjøen, hovedsakelig bebodd av ''[[Leksikon:strandsittere|strandsittere]]'' (s.d.). Husene var ofte små og enkle, og beboerne som regel fiskere, jordløse arbeidere, håndverkere, vertshusholdere, gjestgivere, småhandlende. Et strandsted kunne ha visse sentrumsfunksjoner (marked, ekserserplass, gjestgiveri, kirkested). (Halvor Vreim: Buer og naust.; Eir Grytli: Strandstedene, våre besteforeldres bygdebyer. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1933 og 1994.) F.E.E.


{{nhl}}
{{nhl}}