Leksikon:Strandsted

Strandsted, mindre tettsted ved kysten, uten formell status eller privilegier.

I. (Flere steder på Vestlandet) klynge av sjøbuer på en allmenningsstrand; eventuelt med bolighus innenfor, på leiegrunn.

II. Husklynge, lite tettsted på allmennings- og/eller leiegrunn ved sjøen, hovedsakelig bebodd av strandsittere (se dette). Husene var ofte små og enkle, og beboerne som regel fiskere, jordløse arbeidere, håndverkere, vertshusholdere, gjestgivere, småhandlende. Et strandsted kunne ha visse sentrumsfunksjoner (marked, ekserserplass, gjestgiveri, kirkested). (Halvor Vreim: Buer og naust.; Eir Grytli: Strandstedene, våre besteforeldres bygdebyer. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1933 og 1994.) F.E.E.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.