322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:NHL365 a.jpg|thumb|Fig. a: Sister]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 1.jpg|thumb|Fig. b: Fidla-/gigja-typer]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 2.jpg|thumb|Fig. b forts.]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 3.jpg|thumb|Fig. b forts.]] | |||
[[Bilde:NHL365 b 4.jpg|thumb|Fig. b forts.]] | |||
[[Bilde:NHL365 c.jpg|thumb|Fig. c: Hakkebrett (psalter)]] | |||
[[Bilde:NHL365 d.jpg|thumb|Fig. d: Langeleik]] | |||
[[Bilde:NHL365 f.jpg|thumb|Fig. e: Rebek]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon --> | |||
[[Bilde:NHL365 e.jpg|thumb|Fig. f: Psalter]] | |||
[[Bilde:NHL365 g.jpg|thumb|Fig. g: Salmodikon]] | |||
[[Bilde:NHL365 h.jpg|thumb|Fig. h: Spissharpe]] | |||
[[Bilde:NHL365 i.jpg|thumb|Fig. i: Trekantharpe]] | |||
'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter). | '''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter). | ||
Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen. | Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen. | ||
Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. M.R. | Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign|M.R.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Instrument|{{PAGENAME}}]] | |||