Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»
(endret kategori) |
m (Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''») |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer. | '''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer. | ||
[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', | [[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus|laveggshus]]''). | ||
Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis|peis]]en avløste [[Leksikon:åre|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet). | Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis|peis]]en avløste [[Leksikon:åre|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet). | ||