Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
kat
mIngen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Syn og skjønn''', i dansk-norsk rettsspråk ofte | '''Syn og skjønn''', i dansk-norsk rettsspråk ofte forekommende uttrykk for det å besiktige f.eks. en gjenstand for å konstatere dens faktiske karakter (''syn'') eller dens verdi (''skjønn''). Slike syns- eller taksasjonsforretninger ble fra 1600-tallet av vanligvis foretatt av offentlig oppnevnte syns- eller skjønnsmenn, mens man tidligere hadde greid seg med privat oppnevning. (Om selve handlingen å granske eller vurdere bruker kildene gjerne verbet ''å syne''.) De skulle være upartiske. Ofte fungerte ''[[Leksikon:lagrettemennene|lagrettemennene]]'' (s.d.) som synsmenn. Syn og skjønn fant gjerne sted ved åstedsbefaring og ble helst avfattet skriftlig i et såkalt synsbrev, men kunne også avlegges muntlig. Synsmennenes uttalelse ble brukt som alminnelige bevismiddel i så vel sivile som i kriminelle saker. {{sign|S.I.}} | ||
forekommende uttrykk for det å besiktige f.eks. en gjenstand for å konstatere dens faktiske karakter (syn) eller dens verdi (skjønn). Slike syns- | |||
eller taksasjonsforretninger ble fra 1600-tallet av vanligvis foretatt av offentlig oppnevnte syns- eller skjønnsmenn, mens man tidligere hadde greid seg med privat oppnevning. (Om selve handlingen å granske eller vurdere bruker kildene gjerne verbet å syne.) De skulle være upartiske. Ofte fungerte ''[[Leksikon:lagrettemennene|lagrettemennene]]'' (s.d.) som synsmenn. Syn og skjønn fant gjerne sted ved åstedsbefaring og ble helst avfattet skriftlig i et såkalt synsbrev, men kunne også avlegges muntlig. Synsmennenes uttalelse ble brukt som alminnelige bevismiddel i så vel sivile som i kriminelle saker. {{sign|S.I.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]] | |||