Skribenter
30 132
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til galleri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | ||
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. | Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal. | ||
Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri. | Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri. | ||