Lesja bygdatun: Forskjell mellom sideversjoner

overskrifter + kategori
m (kategorisplitting)
(overskrifter + kategori)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|KornmagasinLesja.jpg|Kornmagasinet i 2009.|Arnfinn Kjelland}}'''[[Lesja bygdatun]]''' er eit friluftsmuseum på Lesja. Det ligg i [[Lesja sentrum]] like ved [[Lesja kyrkje]].
<onlyinclude>{{thumb|KornmagasinLesja.jpg|Kornmagasinet i 2009.|Arnfinn Kjelland}}'''[[Lesja bygdatun]]''' er eit friluftsmuseum på Lesja. Det ligg i [[Lesja sentrum]] like ved [[Lesja kyrkje]].</onlyinclude>


Arbeidet med å få til eit bygdetun i Lesja tok til på vårparten i 1957. Da skulle Lesja kommune selje [[Hauje]], der det hadde vore gamleheim. [[Ola Skotte]] og [[Per R. Einbu]] skreiv da til heradsstyret og bad om at tre hus: [[Lesja kornmagasin|kornmagasinet]], ei tørkestugu og ei bekkjekvern vart teke unna salet og brukt som start på eit bygdatun.</onlyinclude> Heradsstyret innvilga søknaden, løyvde samstundes kr 5000 til flytting av magasinet og gav fri tomt til bygdatunet. På eit møte hos Per R. Einbu 13. februar 1958 vart så [[Lesja heimbygdslag]] stifta, med arbeidet for bygdatunet som hovudoppgåve.
== Allment ==
<onlyinclude>Arbeidet med å få til eit bygdetun i Lesja tok til på vårparten i 1957. Da skulle Lesja kommune selje [[Hauje]], der det hadde vore gamleheim. [[Ola Skotte]] og [[Per R. Einbu]] skreiv da til heradsstyret og bad om at tre hus: [[Lesja kornmagasin|kornmagasinet]], ei tørkestugu og ei bekkjekvern vart teke unna salet og brukt som start på eit bygdatun.</onlyinclude> Heradsstyret innvilga søknaden, løyvde samstundes kr 5000 til flytting av magasinet og gav fri tomt til bygdatunet. På eit møte hos Per R. Einbu 13. februar 1958 vart så [[Lesja heimbygdslag]] stifta, med arbeidet for bygdatunet som hovudoppgåve.</onlyinclude>


Heimbygdslaget bad om hjelp frå [[Maihaugen]] til å planlegge plasseringa av husa. «Vi kontakta Maihaugen og G. Norman var oppe her og såg på tomta, men noko plan fekk vi ikkje så vi måtte gjera det etter vårt eige 'hugu'» skriv Ola Skotte om denne fasen. I 1963 kom det første huset, [[Ulateigstugu]] på plass, og i 1967 dei tre husa frå Hauje. Bekkjekverna var så dårleg at det ikkje var nokon vits i å sette ho opp, men laget fekk ein anna frå [[Runningen]].
Heimbygdslaget bad om hjelp frå [[Maihaugen]] til å planlegge plasseringa av husa. «Vi kontakta Maihaugen og G. Norman var oppe her og såg på tomta, men noko plan fekk vi ikkje så vi måtte gjera det etter vårt eige 'hugu'» skriv Ola Skotte om denne fasen. I 1963 kom det første huset, [[Ulateigstugu]] på plass, og i 1967 dei tre husa frå Hauje. Bekkjekverna var så dårleg at det ikkje var nokon vits i å sette ho opp, men laget fekk ein anna frå [[Runningen]].
Linje 7: Linje 8:
Etter kvart er det kome ein god del fleire hus på bygdatunet, som har stor aktivitet mest dagleg kvar sommar.
Etter kvart er det kome ein god del fleire hus på bygdatunet, som har stor aktivitet mest dagleg kvar sommar.


== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Image:EldhusKullungstad.jpg|Eldhus frå Kullungstad
Image:EldhusKullungstad.jpg|Eldhus frå Kullungstad
Linje 14: Linje 16:
</gallery>
</gallery>


===Litteratur===
==Litteratur==
* [[Ola Skotte]] 1983: Lesja Bygdetun. Litt om starten og dei første åra. ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'': 82-86.
* [[Ola Skotte]] 1983: Lesja Bygdetun. Litt om starten og dei første åra. ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'': 82-86.


Linje 24: Linje 26:
[[Kategori: Gudbrandsdalen]]
[[Kategori: Gudbrandsdalen]]


===Heimeside===
==Heimeside==
[http://www.gudbrandsdalsmusea.no/Default.aspx?ID=47 Om bygdatunet på gudbrandsdalsmusea.no]
[http://www.gudbrandsdalsmusea.no/Default.aspx?ID=47 Om bygdatunet på gudbrandsdalsmusea.no]
29 014

redigeringer