Lesja kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
Det vart nok gjennomført nokre reparasjonar, for det er ikkje meir å finne om kyrkja i kommunale dokument før i 1895, da det vart halde eit soknemøte som vedtok at kyrkja skulle stå der ho står og omvølast. Opplegget for omvølinga skapte strid i bygda, og førte til at mest heile heradsstyret vart skifta ut i 1901.
Det vart nok gjennomført nokre reparasjonar, for det er ikkje meir å finne om kyrkja i kommunale dokument før i 1895, da det vart halde eit soknemøte som vedtok at kyrkja skulle stå der ho står og omvølast. Opplegget for omvølinga skapte strid i bygda, og førte til at mest heile heradsstyret vart skifta ut i 1901.


Omvølinga vart utført av byggmeister Sylte frå [[Tresfjorden]], men bygdefolket var ikkje nøgde. Forfattarane av boka ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna'' (1949) kallar denne omvølinga «kyrkjeplynding»: kyrkjestolane vart fjerna, det var sett inn noko dei kalla «hagestolar» (sjå bilde), ny himling utan fyll over, store vindauga og «omnar med lange stygge røyr» vart innsett. Dessutan vart kyrkja, som før hadde vore mørkbeisa slik tradisjonen i dalen er, kvitmåla. I åra 1925-32 vart mykje av arbeidet gjort opp att og attendeført til ein kostnad for kommunen på kr 26.958 medrekna kr 1.100 til arkitekten. [[Ragnvald Einbu]] stod for ny innvendig dekor, m.a. dørene langs benkeradene der han malte fyllingene med akantus, og fire store takmalerier i midtrommet.
Omvølinga vart utført av byggmeister Sylte frå [[Tresfjorden]], men bygdefolket var ikkje nøgde. Forfattarane av boka ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna'' (1949) kallar denne omvølinga «kyrkjeplynding»: kyrkjestolane vart fjerna, det var sett inn noko dei kalla «hagestolar» (sjå bilde), ny himling utan fyll over, store vindauga og «omnar med lange stygge røyr» vart innsett. Dessutan vart kyrkja, som før hadde vore mørkbeisa slik tradisjonen i dalen er, kvitmåla. I åra 1925-32 vart mykje av arbeidet gjort opp att og attendeført til ein kostnad for kommunen på kr 26.958 medrekna kr 1.100 til arkitekt [[Heinrich Jürgensen]]. [[Ragnvald Einbu]] stod for ny innvendig dekor, m.a. dørene langs benkeradene der han malte fyllingene med akantus, og fire store takmalerier i midtrommet.


I 1991 vurderte soknerådet på nytt at det var trong for omfattande omvøling. Kommunen nedsette plan- og byggjenemnd som gjekk grundig igjennom både grunnforholda og tårnkonstruksjonen, og i 1993 starta arbeidet opp. Det måtte gjerast arbeid både inn- og utvendig. Golvåsane og veggstokkane låg dels på bakken, dels på dårleg opplagte steinrøyser. Arbeidet vart fullført i 1999 til ein samla kostnad på ca 1,75 mill. kr.
I 1991 vurderte soknerådet på nytt at det var trong for omfattande omvøling. Kommunen nedsette plan- og byggjenemnd som gjekk grundig igjennom både grunnforholda og tårnkonstruksjonen, og i 1993 starta arbeidet opp. Det måtte gjerast arbeid både inn- og utvendig. Golvåsane og veggstokkane låg dels på bakken, dels på dårleg opplagte steinrøyser. Arbeidet vart fullført i 1999 til ein samla kostnad på ca 1,75 mill. kr.
Linje 40: Linje 40:
{{F1}}
{{F1}}
[[Kategori:kirker]]
[[Kategori:kirker]]
[[Kategori:Korskirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori: Kyrkjebygde (Lesja)]]
{{artikkelkoord|62.11187|N|8.854|Ø}}
{{artikkelkoord|62.11187|N|8.854|Ø}}
{{nn}}
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny