lokalhistoriewiki.no

Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)

Sideversjon per 26. mai 2020 kl. 09:30 av TorolHaug (samtale | bidrag) (→‎Butikkdrift på 1920-tallet)

Lien, Bøverbrugata 9, er en forretningseiendom (Coop Marked) i Bøverbru sentrum i Vestre Toten. Der har det opp gjennom 1900-tallet vært landhandel, kafé og overnattingssted. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden Åsjordet.

Lien
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 3

Butikkdrift tidlig på 1900-tallet

Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var "kjøpt af landhandler Lars H. Aas".[1]
Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på Åsjordet søndre. I 1900 drev han landhandel på Nærsten, men bodde fremdeles på farsgarden Åsjordet, som ligger hundre meter fra Nærsten.[2]
Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.[3] Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.[4]

Matias Olsen Baardseth, en forretningsmann fra Ringsaker, kjøpte Lien i oktober 1906.[5] Kjøpesummen var kr 4.200.

I årene 1906-11 ble butikken drevet av Hulda Emilie Holm-Johansen.[6] Hun var født i Kristiania, og det er ikke kjent at hun hadde noen tilknytning til Toten. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk («handelsjomfru») i Chicago.[7] Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.[8]

Beboere omkring 1920

Det er ikke dokumentert at det ble drevet butikk i Lien i tiåret etter 1911. Butikken i den nærliggende eiendommen Hjørnset ekspanderte derimot i denne perioden.
Det har alltid vært beboelsesrom i Lien, og valgmanntallet for 1918[9] viser at det var Martinus og Tora Holte som bodde der. De hadde titlene rentenist og rentenistkone. Han var fra Holte i Kolbu, mens hun var datter av Peder Kristiansen; gardbruker på Åsjordet nordre.[10] Hun var dermed søster til Nils Pedersen Aas, som drev den nevnte nabobutikken i Hjørnset fra 1915.

Butikkdrift på 1920-tallet

Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet Vestre Toten Samvirkelag.[11] Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22.januar 1921.[12] Det første styret besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, Hans Ingvald Olsen Haug, Sigvart Johannessen Slettum og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel (fanejunker), og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda).
Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.[13]

Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien fram til mars 1925. Da solgte han eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.[14] Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo, og prisen var kr 24.000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo at han aktet å drive alm. kjøpmannshandel på Bøverbru.[15] Skjøtet ble ikke tinglyst før 4.juli 1927.[16]
Sigurd Skedsmo var fra Hamar. Heller ikke han fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet

Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. Handelen ble tinglyst i februar 1928,[17] men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.[18] De nye eierne var innflyttere fra Valdres.[19] De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset Vang siden 1919.
Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell.[20] I en avisomtale ble hun «som vertinne på Bøverbru Hotell og kafé» rost for at «både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve».[21] Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938[22] og et drøyt år framover. I mai 1939[23] kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier.
Virksomheten er sett omtalt både som Bøverbru Gjestgiveri og Bøverbru Hotell.

Butikkdrift siden 1950

Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på Håkonshallen på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.[24] Stiftelsesmøtet ble holdt 30.januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.[25] Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende.

Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5.juni 1950. I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget har siden drevet der sammenhengende; nå som Coop Marked. Dette er nå (2020) den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum.
Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da Post i butikk ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655
  2. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  3. ↑ Norges Postmuseum – poststeder
  4. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Mal:Bokhylla, side 72
  5. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161
  6. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Mal:Bokhylla, side 663
  7. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred, rubrikkene Hjemvendt norsk-amerikaner
  8. ↑ Digitalarkivet Emigranter over Oslo 1867-1930
  9. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918
  10. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906
  11. ↑ Rina Nysethbakken (red.): Handel på Bøverbru, hefte 1/2016 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, side 47
  12. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge nr. 24, 1921
  13. ↑ Norges Handels og Sjøfartstidende 14.april 1924 side 8
  14. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Mal:Bokhylla, side 663
  15. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge nr. 10a, 1925
  16. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189
  17. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440
  18. ↑ Vestopland 24.september 1927 side 4
  19. ↑ Oppland Arbeiderblad 13.august 1965 side 2
  20. ↑ Vestopland 24.november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»
  21. ↑ Oppland Arbeiderblad 24.september 1937 side 3
  22. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937, skjøte tinglyst 17.januar 1938
  23. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939 skjøte av 10.mai 1939
  24. ↑ Oppland Arbeiderblad 6.desember 1946
  25. ↑ Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000. Bøverbru 2000

Litteratur og kilder

  • Digitalarkivet Panteregister, pantebøker, kirkebøker, emigrasjoner og valgmanntall, se referansene
  • Norges Postmuseum – poststeder
  • Nysethbakken, Rina (red.): Handel på Bøverbru, hefte 1/2016 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel
  • Ruen, Kristian og Lien, Asbjørn (red.) Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000. Bøverbru 2000
  • Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Mal:Bokhylla
  • Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Mal:Bokhylla
  • Handelsregistre for Kongeriket Norge 1921 og 1925
  • Norges Handels og Sjøfartstidende 1924
  • Oppland Arbeiderblad 1937, 1946 og 1965
  • Vestopland 1927


Koordinater: 60.66459731° N 10.67455272° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lien_(Vestre_Toten_gnr._63/3)&oldid=1410579»