Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lien
Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg
Coop Marked før nedleggelsen i 2021
Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 3

Lien, Bøverbrugata 9, er en forretningseiendom i Bøverbru sentrum i Vestre Toten. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden Åsjordet.

Den første bygningen ble satt opp rett etter år 1900 av en lokal forretningsmann som så mulighetene da Skreiabanen ble anlagt og tettstedet vokste fram. Opp gjennom 1900-tallet har det vært landhandel, kafé og overnattingssted på Lien. Stedet har vært gjennom en rad eierskifter, derav ett som måtte helt til Kongen i statsråd for å bli godkjent. Den gamle forretningsgården brant ned til grunnen i 1928 og en ny bygning ble reist på samme sted. Når «Post i butikk» regnes med, var Lien både det første og siste postkontoret på Bøverbru, i periodene 1902-1906 og 1998-2021.

Lien framstår nå som en nedlagt butikk i en forhenværende stasjonsby.

Butikkdrift tidlig på 1900-tallet

Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».[1]
Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på Åsjordet søndre. I 1900 drev han landhandel på Nærsten, nær det gamle bygdesenteret Ås kirke.
Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.[2] Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.[3]

Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 200.[4] Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.[5] De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875[6], og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877[7]
Mathias Baardseth var født i Ringsaker og var handelsbetjent i Kristiania i 1875.[8] Han emigrerte til USA (Chicago) i april 1882.[9] I løpet av årene i USA fikk han amerikansk statsborgerskap, og som utenlandsk borger måtte han søke myndighetene om å få kjøpe eiendom i Norge. Høytidelig tillatelse til kjøp av Lien i Vestre Toten ble gitt i statsråd 7.oktober 1910.[10]
Hulda Emilie Holm Johansen var født i Kristiania. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk («handelsjomfru») i Chicago.[11] Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.[12]

Beboere mellom ca. 1911 og 1920

Mathias Baardseth fortsatte som eier. Det er ikke dokumentert at det ble drevet butikk i Lien i tiåret etter 1911. Butikken i den nærliggende eiendommen Hjørnset ekspanderte derimot i denne perioden.
Det har alltid vært beboelsesrom i Lien. Baardseth selv bosatte seg ikke der før enn i 1919, men har åpenbart leid ut til andre.
Arve Hansen Aasjordet, som fram til 1910 hadde eiet et av brukene på Åsjordet, var bosatt på Lien da han døde i 1912.[13]
I 1918 viser valgmanntallet[14] at det var Martinus og Tora Holte som bodde der. De hadde titlene rentenist og rentenistkone. Han var fra Holte i Kolbu, mens hun var datter av Peder Kristiansen; gardbruker på Åsjordet nordre.
I 1919 flyttet huseierne hjem og inn. 1.oktober 1919 er ekteparet Mathias og Sofie Baardset registrert innflyttet fra Chicago, USA til Lien, Bøverbru. Han tituleres "fhv. kjøbmann".[15]
Ved folketellingen i 1920 er de på plass i Lien, både ekteparet Baardseth og Hulda Holm Johansen.[16] Baardseth levde på renter av kapital, mens Hulda hadde «Ophold hos Baardseth». For alle 3 opplyste folketellingsskjemaet at de hadde vendt tilbake fra USA i 1919.

Butikkdrift på 1920-tallet

Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet Vestre Toten Samvirkelag.[17] Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22.januar 1921.[18] Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.[19] Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på Nybø. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg.
Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, Hans Ingvald Olsen Haug, Sigvart Johannessen Slettum og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel (fanejunker), og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda).
Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.[20]

Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.[21] Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.[22]
Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive alm. kjøpmannshandel på Bøverbru.[23] Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.[24]
Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet

Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.[25] De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset Vang siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,[26] men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.[27] Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927.
En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»[28]
På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: «Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden» lød overskriften i en Gjøvik-avis 25.januar 1928.[29] Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket.
Eiendommen var forsikret med kr 12-13 000 for bygningen og kr 8 000 for innbo og kaféinventar. Driften kunne tas opp igjen i det nye huset som ble bygget på stedet. Gjenoppbyggingen av Lien sies å ha vært det siste byggeprosjektet til Bøverbrus byggmester Karl Kluften. Han døde i desember 1928.
Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – «vertinne på Bøverbru Hotell og kafé» – ros for at «både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve».[30]

Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938[31] og et drøyt år framover. I mai 1939[32] kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier.
Virksomheten er sett omtalt både som Bøverbru Gjestgiveri og Bøverbru Hotell.

Butikkdrift 1950–2021

Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på Håkonshallen på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.[33] Stiftelsesmøtet ble holdt 30.januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.[34] Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende.
Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5.juni 1950. «Vi vil så langt kvoter og gjeldende restriksjoner tillater det, gjøre alt for å yde den beste servise» het det da åpningen ble annonsert.[35] I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked.
Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da Post i butikk ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

Utover på 2000-tallet var "Samvirkelaget" den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.[36] Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. "Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk" sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.[37]

Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655
  2. ↑ Norges Postmuseum – poststeder
  3. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 72
  4. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161
  5. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 663
  6. ↑ Holm Johansen i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  7. ↑ Hulda Emilie i Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878 fra Digitalarkivet. (Dåp 1877)
  8. ↑ Mathias Baardseth i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  9. ↑ Mathias Baardseth i Emigranter over Kristiania 1871-1930 fra Digitalarkivet. (Emigrasjon 1882)
  10. ↑ Morgenbladet 7.oktober 1910, side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  11. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred, rubrikkene Hjemvendt norsk-amerikaner
  12. ↑ Hulda Holm i Emigranter over Kristiania 1867-1930 fra Digitalarkivet. (Emigrasjon 1911)
  13. ↑ Arve Hansen Aasjordet i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 fra Digitalarkivet. (Begravede 1912)
  14. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918
  15. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933 i Innflyttede 1919 fra Digitalarkivet
  16. ↑ Lien i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  17. ↑ Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten. Bind III. Utg. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 80
  18. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge nr. 24, 1921
  19. ↑ Otto Ourenn i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  20. ↑ Norges Handels og Sjøfartstidende 14.april 1924 side 8. Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933 i Utflyttede 1925 fra Digitalarkivet
  22. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 663
  23. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge nr. 10a, 1925
  24. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189
  25. ↑ Oppland Arbeiderblad 13.august 1965 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  26. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440
  27. ↑ Vestopland 24.september 1927 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  28. ↑ Vestopland 24.november 1927 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  29. ↑ Vestopland 25.januar 1928 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  30. ↑ Oppland Arbeiderblad 24.september 1937 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  31. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937, skjøte tinglyst 17.januar 1938
  32. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939 skjøte av 10.mai 1939
  33. ↑ Oppland Arbeiderblad 6.desember 1946 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  34. ↑ Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000. Bøverbru 2000
  35. ↑ Samhold (Gjøvik) 3.juni 1950 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  36. ↑ Totens Blad 24.februar 2021 side 10. Digital versjon på Nettbiblioteket
  37. ↑ Totens Blad, hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021

Litteratur og kilder

  • Digitalarkivet Panteregister, pantebøker, kirkebøker, flytteprotokoller, emigrasjoner og valgmanntall, se referansene
  • Norges Postmuseum – poststeder
  • Nysethbakken, Rina (red.): Handel på Bøverbru, hefte 1/2016 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ruen, Kristian og Lien, Asbjørn (red.) Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000. Bøverbru 2000
  • Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Handelsregistre for Kongeriket Norge 1921 og 1925
  • Norges Handels og Sjøfartstidende 1924
  • Oppland Arbeiderblad 1937, 1946 og 1965
  • Samhold 1950
  • Totens Blad 2021
  • Vestopland 1927 og 1928


Koordinater: 60.66459731° N 10.67455272° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lien_(Vestre_Toten_gnr._63/3)&oldid=2113637»