Lille Strandgate i Christiania omkring 1800: Forskjell mellom sideversjoner

Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 20:46

184 byte lagt til , 5. jun. 2018

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 423

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{FOG-SG 1830 klikkbart}}
+{{thumb|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.|Ukjent / Riksantikvaren|1905}}
+'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.
+For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.
+== Eiendommene i Lille Strandgate ==
+Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse.
+Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et eklektisk preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
+Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
+</ref>
+Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].
+==Beboere i 1801==
 {|style="float:right; clear:right; " class="wikitable"
 |-style="vertical-align:top;"
@@ Linje 108: / Linje 123: @@
 |48
 |}
-'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.
-For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.
-== Eiendommene i Lille Strandgate ==
-Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse.
-Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et eklektisk preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
-Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
-</ref>
-Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].
-==Beboere i 1801==
 Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.