Lille Strandgate i Christiania omkring 1800: Forskjell mellom sideversjoner

Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 11:05

839 byte lagt til , 22. feb. 2021

Korrigert innledningen ved å omtale den lite kjente frøste byutvidelsen i 1657,

Lars Roede (Roede)

Skribenter

465

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{FOG-SG 1830 klikkbart}}
 {{thumb|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.|Ukjent / Riksantikvaren|1905}}
-'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.
+'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]], men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.
 For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.
 == Eiendommene i Lille Strandgate ==
-Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse.
+Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da  stattholder [[Niels Trolle]] åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. [[Willem Coucheron]]  utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget. Borgere som fikk anvist tomter, måtte selv sørge for å fyll opp og stabilisere grunnen. Murtvangen ble opphevet i denne byutvidelsen. Sønnen [[Anthony Coucheron]]<nowiki/>s kart fra 1680 viser at fem kvartaler frem til Store Strandgate da var bebygget mellom Rådhusgata og vollen. I 1704 var også to kvartaler utenfor Lille Strandgate bebygget.
-Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
+Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Velstående borgere oppførte herskapelige hus som Treschowgården og Paleet. I 1766 var det i følge branntakstforberedelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Paléhaven, som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens bygård Paleet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
 Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
 </ref>
-Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].
+Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side- og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].
 ==Beboere i 1801==
-{|style="float:right; clear:right; " class="wikitable"
+{| class="wikitable" style="float:right; clear:right; "
-|-style="vertical-align:top;"
+|- style="vertical-align:top;"
 |+Yrkesfordeling i 1801
 |''Yrke''