Skribenter
95 108
redigeringer
→Historikk
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. | ||
{{utdypende artikkel|Bærumsbanen}} | {{utdypende artikkel|Bærumsbanen}} | ||
I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''. | I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''. | ||
Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]–Oppsal. | Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]–Oppsal. | ||