Lillestrøm Dampsag og Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga}}

'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Den var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå tomten ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>   

 

{{thumb|Sjauerlag.jpg|Sjauerlag ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1895}}

Bruket gikk med overskudd i de økonomiske kriseåra i 1880-åra, og det ble bygd opp et reservefond. Dette fondet og annen kapital som ble lagt opp mellom 1870 og 1875, ble benyttet til å modernisere og utvide bruket.  

{{thumb|Tomtearbeidere 1897.jpg|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897}}  

Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval]], i [[Nord-Odal]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr.  

Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923}}

1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. {{thumb|Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig.jpg|Den nyrestaurerte Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig. Bygningen ble reist av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]]s eiere i 1859. Fotografi fra mai 2011. Foto: Nils Steinar Våge}}Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920-årae. Flesteparten av de 23 aksjeeierne gikk personlig konkurs i 1920-åra, og firmaet Mads Wiel Stang ble oppløst.

{{thumb|Dampmaskinhuset.jpg|Dampmaskinhuset som tilhørte Lillestrøm Dampsag & Høvleri Foto: Stig Ervland}} Under andre verdenskrig produserte bruket både for sivile formål og for okkupasjonsmakten som hadde et umettelig behov for trelast. Etter krigen var det tre bruk igjen i Lillestrøm med litt over 300 arbeidere. I tillegg til Lillestrøm Dampsag & Høvleri var det drift ved det nye [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]] og ved [[Øieren Sagbruk (Lillestrøm)|Øieren Sagbruk]]. I tillegg hadde impregneringsverkene 125 arbeidere.  

Brannen i 1965 satte stopper for Lillestrøm Dampsag & Høvleri. Bare maskinhuset og dampmaskinen står igjen. Dampmaskinen

er en Bolinder Horisontal Tvilling som ble produsert i Stockholm i 1899. Disse industriminnene er de eneste som står igjen etter 100 års sagbruksvirksomhet i Lillestrøm.

*Hals Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978.

[[Kategori: Skedsmo kommune]]

[[Kategori: Sagbruk i Skedsmo kommune]]

[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo kommune]]