Lillestrøm Metodistmenighet

Metodistkirken i Lillestrøm. Foto fra 1999.

Lillestrøm Metodistmenighet er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her.

Joachim Petersen var den første pastoren i metodistmenigheten i Lillestrøm. Han ble utnevnt i1899.

Tilflyttede metodister

Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum.

Yrkestitlene viser at fire av husfedrene var sagbruksarbeidere, to var håndverkere, to var enslige handelsbetjenter, en var agent og gårdeier og til slutt var det menighetsforstanderen Joachim Petersen. De fleste metodistene tilhørte her som andre steder den laveste samfunnsklassen. Med stor innsats greide likevel ikke 10 yrkestakere og deres familier fra den laveste lønnsarbeiderklassen å drive menigheten. Den leide derfor lokaler fram til 1913.

Oluf Andresen som tilhørte 1. Metodistmenighet i Oslo, var en av initiativtakerne til dannelsen av menigheten i Lillestrøm. Da det første forsamlingslokalet skulle innvies, ble denne annonsen trykt i lokalavisa Akershus i november 1899:

«Metodistene afholder Fest Søndag den 23de November Kl. 5 Eftermiddag til Indvielse af deres Forsamlingssal i P. Fransens nye Gaard, lige overfor Brandvoldbolifgen. Flere Predikanter samt Sang og Musikk. Beværtning med Kaffe og Hvedebrød. Entre 30 Øre. Prædiken om Formiddagen Kl. 10.30.»

Motstand fra kirken og indremisjonen

De frikirkelige menighetene i Lillestrøm, særlig representert ved metodistene og frelsesarmeen, møtte straks en felles motstand fra statskirka og indremisjonen. Med sin autoritet hadde presten her som andre steder en sterk posisjon i befolkningen, og det var han som ledet motstanden mot de frikirkelige. Se også Frelsesarmeen i Lillestrøm. Kirken sto dessuten sterkt som møteplass for befolkningen. De som meldte seg ut av statskirka og inn i metodistmenigheten, begrunnet det særlig med åpenheten og omsorgen metodistene hadde for alle familiemedlemmene. I den sterkt voksende arbeiderklassen og andre lavere samfunnsklasser stod dette nærmest i kontrast til den aristokratiske statskirka med sitt konservative grunnsyn.

Det første kapellet ble innviet på menighetens stiftelsesdag 3. september 1899. Kapellet lå i Nittedalsgata 15. Det brant ned 24. oktober 1902.

Kirkebygg

Fra 1889 holdt metodistene sine gudstjenester i leide lokaler i en gård på hjørnet Voldgata-Brandvoldgata. Det første kapellet ble vigslet 3. september 1899, men dette brant 24. oktober i 1902. Et nytt kapell sto ferdig i 1903 på samme tomta. Medlemstallet økte, og 17. august 1913 ble en ny kirke med 200 sitteplasser innviet i Eidsvollsgangen. Dette fikk et tilbygg med ungomssal og pedellbolig i 1924. En ombygging og utvidelse fant sted i 1945-46.

Menigheten trengte et enda større og mer tidsmessig lokale, og i 1967 ble første del av ny kirke tatt i bruk. Det andre byggetrinnet sto ferdig i1974, og det er denne kirken menigheten benytter i 2014.

Skomaker og lekpredikant Johan Hansen var en av pionerene i menigheten. Han var forstander fra 1902 til 1907.

Menighetens underavdelinger

Det har i alle år vært stor aktivitet i menigheten både blant voksne, ungdom og barn. Siden dette er en frikirke, har flere av foreningene hatt som arbeid å skaffe midler til drift av kirken.

• Kvinneforeningen

Foreningen ble stiftet i 1903, men muntlige kilder har satt året til 1899. Formålet har vært å aktivisere kvinnene i det kristne arbeidet. Den har dessuten skaffet til veie betydelige midler til kirken ved ulike arrangementer. Foreningen fikk navnet Husmortimen på 1970-tallet, og i 1986 til Formiddagstreff da mennene også deltok.

Menighetens kirke i Eidsvollsgangen ble innviet 17. august 1913.

• Barnehjemsforeningen

Den ble stiftet av kvinner i menigheten tidlig på 1900-tallet, ble nedlagt på 20-tallet men gjenopprettet 16. januar 1924 under navnet Furuskogens Kvindeforening også kalt Barnehjemsforeningen. Foreningen ble avviklet etter krigen som en følge av at behovet for barnehjem borte i Norge.

• Misjonen

16. august 1936 ble en forening av Kvinnenes ytre misjon (KYM) stiftet. Den støttet misjonen økonomisk. Det skjedde en navneendring til Metodistkirkens Kvinneselskap der alle kvinneforeninger i lokalmenigheten ble med.

Bien er en av de aktive foreningene i menigheten. Den ble stiftet i 1956.

• Foreningen Bien

Bien ble opprettet i 1956 som samlingspunkt for yngre kvinner med formål å samle inn penger til ny kirke. Den har senere fortsatt å støtte menigheten, og er aktiv i 2014.

• Speidergruppene

1.juni 1936 ble den første speidertroppen for gutter stiftet, og den ble godkjent som Lillestrøm speidertropp 14. mars 1937. Under krigen ble den forbudt av tyskerne. I stedet ble en juniorforening for gutter og jenter stiftet, og den var virksom til krigen var slutt og speiderarbeidet ble tatt opp igjen.

Høsten 1936 ble den første jentetroppen stiftet under Lillestrøm KFUM. Den ble skilt ut som egen flokk i 1967.

En av speidergruppene i 1990-åra.

Speiderarbeidet alltid stått sentralt, og i etterkrigstida har kirken hatt aktive speidergrupper på alle nivå. Dessuten er en foreldregruppe og speidervenner organisert i Speiderne venner for å støtte speiderarbeidet. Det blir holdt speidergudstjenester med speiderparade.

• Søndagsskolen

En søndagsskole ble stiftet 17. september 1899. Etter fire-fem år var oppslutningen så stor at lokalet ble for lite. Skolene advarte foreldrene mot å sende barna på de "farlige" metodistenes søndagsskole, for det kunne påvirke deres grunnleggende tro. Foreldrene ble engstelige, og etter en tid ble den nedlagt. Søndagsskolen ble senere gjenopprettet, og den ble utvidet med en stor gruppe på Kjeller. Iherdige foreldre har i etterkrigstiden drevet søndagsskolen.

• Ungdomsforeningen

17. september 1914 ble ungdomsforeningen Epworth Liga stiftet, og fire måneder etter stiftelsen møtte 190 ungdommer opp. Etter krigen falt populariteten, og de fleste ungdommene trakk seg ut. En ny arbeidsmetode ble innført: To uker med studiegrupper, den tredje med besøk til syke og gamle, den fjerde til møte i kirken. I 1949 ble ungdomsgruppa reorganisert, og senere kom Club 3, begge med formål å nå tenåringene. Fra tid til annen vokste det opp ungdomskor, rock-betonte grupper, bibelgrupper m.m.

• Sang og musikk

Sang og musikk har alltid stått sentralt i menigheten, og den første sangforeningen ble stiftet i 1898. Ulike sang- og musikkgrupper har kommet og gått. De fleste har hatt innslag på gudstjenestene.

• Diakoni

Hovedoppgaven har vært å besøke syke og gamle både i og utenfor menigheten, gi praktisk hjelp til mennesker som trenger en håndsrekning og tilbud om sjelesorg.

• Årlig julemesse

Siden 1959 har kirken avholdt sin årlige julemesse. Den har vært svært økonomisk innbringende.

Kilder og litteratur

• Borgen, Ole E.: Festskrift ved Lillestrøm Metodistmenighets 100-årsjubileum 3-9-1999. Lillestrøm 1999.
• Borgen, Peder: Festskrift ved Lillestrøm Metodistmenighets 50-års jubileum 3-9-1949. Lillestrøm 1949.
• Borgen, Peder: «Metodistkirken.» I Borgen, Peder og Brynjar Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim 1993.
• Bull, Edvard: Arbeiderklassen i norsk historie. Oslo 1947.
• Bull, Edvard: Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd: Tre norske industristrøk. Oslo 1972.
• Haddal, Ingvar: Vær fra vest. Fra Metodistkirkens historie i Norge. Oslo 1977
• Hassing, Arne: Religion og makt. Metodismen i norsk historie. Trondheim 1991.
• Thorkildsen, Johan: Den norske metodistkirkes historie.

(Kommer mer)