Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner
m (red) |
(lenkeredigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i | <onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet [[Lillestrøm]] ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet.</onlyinclude> | ||
==Befolkning== | ==Befolkning== | ||
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i | I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960. | ||
'''Lillestrøms befolkning 1910-1960''' | '''Lillestrøms befolkning 1910-1960''' | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
|- | |- | ||
|- | |- | ||
| {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra | | {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)}} | ||
|} | |} | ||
Sideversjonen fra 15. jun. 2011 kl. 12:06
Lillestrøm kommune ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet Lillestrøm ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som bygningskommune fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet.
Befolkning
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.
Lillestrøms befolkning 1910-1960
| År | Antall |
|---|---|
| 1910 | 4373 |
| 1920 | 5741 |
| 1930 | 7052 |
| 1946 | 7784 |
| 1950 | 8388 |
| 1960 | 10547 |
Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962
- 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
- 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
- 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
- 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
- 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
- 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
- Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
- 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
- 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
- 1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet
Næringsliv
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.
| Mal:Youtube |
Kommunikasjon
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.
Litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm, 1978.
- Noranger, K. M.: Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.