Lindøya: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
:''Må ikke forveksles med [[Lindøy]] utenfor Stavanger''
{{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}}
{{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}}
<onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]].
<onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]].



Sideversjonen fra 1. jul. 2017 kl. 08:37

Må ikke forveksles med Lindøy utenfor Stavanger
Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek

Lindøya er ei øy på 140 dekar i indre Oslofjord. Siden begynnelsen på 1900-tallet har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som naturreservat.

Hyttenbebyggelsen på Lindøya har sitt opphav i telt som ble satt opp på sørsida av øya, i området som nå kalles Teltodden. Dette skal ha begynt i 1905. Etterhvert begynte en del å sette opp lemmehytter, som kunne demonteres når høsten kom. Neste skritt var at lemmehyttene fikk stå over vinteren, og innen 1920 hadde det kommet faste hytter mellom teltene. Det har pr. 2009 blitt 300 hytter delt i seksten roder på Lindøya.

Det ble lagt strøm til øya i 1954, og vann i 1960. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i Lindøya Vel.

I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra mellomkrigstida.

Fra 1920 til 1927 hadde Norsk Luftfartrederi sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til Gressholmen.

Litteratur