Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
puss
(Ny side: '''Litauen''' er en av de baltiske republikkene, og grenser til Latvia, Hviterussland, Polen og den russiske enklaven Kaliningrad. Landet ble uavhengig f...) |
m (puss) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Litauen oppsto som storhertugdømme på 1200-tallet, og på 1300-tallet var landet for stormakt å regne.I 1386 gikk landet inn i en [[personalunion]] med Polen. Litauen var et av de siste europeiske landene som ble kristna, noe som skjedde da unionen ble oppretta. Polen ble gradvis toneangivende i unionen, og Litauen ble mer og mer til en polsk provins. I 1567 gikk ble unionen en realunion. Den litauiske adelen begynte å bruke polsk som førstespråk, mens allmuen holdt seg til litauisk. | Litauen oppsto som storhertugdømme på 1200-tallet, og på 1300-tallet var landet for stormakt å regne.I 1386 gikk landet inn i en [[personalunion]] med Polen. Litauen var et av de siste europeiske landene som ble kristna, noe som skjedde da unionen ble oppretta. Polen ble gradvis toneangivende i unionen, og Litauen ble mer og mer til en polsk provins. I 1567 gikk ble unionen en realunion. Den litauiske adelen begynte å bruke polsk som førstespråk, mens allmuen holdt seg til litauisk. | ||
Da Polen ble delt på slutten av 1700-tallet kom det aller meste av Litauen under russisk herredømme. En mindre del ved kysten kom under prøyssisk styre, og ble kalt Lille-Litauen. På 1800-tallet var det to opprør mot tsar-veldet, der Litauen var et av kjerneområdene. De fant sted i 1831 og 1863. Det litauiske språket overlevde, og i 1880-året ble det et samlingspunkt for en nasjonal bevegelse. Da livegenskapet ble oppheva i Russland i 1860-åra ble mange | Da Polen ble delt på slutten av 1700-tallet kom det aller meste av Litauen under russisk herredømme. En mindre del ved kysten kom under prøyssisk styre, og ble kalt Lille-Litauen. På 1800-tallet var det to opprør mot tsar-veldet, der Litauen var et av kjerneområdene. De fant sted i 1831 og 1863. Det litauiske språket overlevde, og i 1880-året ble det et samlingspunkt for en nasjonal bevegelse. Da livegenskapet ble oppheva i Russland i 1860-åra ble mange litauiske bønder selveiere, og det vokste da fram en intelligentsia som ble ledende i den nasjonale bevegelsen. | ||
Etter [[første verdenskrig]], da Europakartet ble tegna på nytt, ble Litauen en selvstendig republikk. Territoriet var da betydelig mindre enn det historiske Litauen. Det var strid særlig om Memel (nå Klaipėda) og Wilno (nå Vilnius). Førstnevnte hadde hovedsakelig tysk befolkning, mens Vilnius hadde polsk og jødisk flertall. I 1920 ble Vilnius lagt til Polen, mens Klaipėda ble lagt til Litauen i 1923. Et demokratisk styresett ble innført, men dette falt i et fascistinspirert kupp i 1926. Dette regimet, kombinert med anti-sovjetiske holdninger og betydelig antisemittisme, førte til at Nazi-Tyskland kunne rekruttere et betydelig antall frivillige til [[SS]] under [[andre verdenskrig]]. | Etter [[første verdenskrig]], da Europakartet ble tegna på nytt, ble Litauen en selvstendig republikk. Territoriet var da betydelig mindre enn det historiske Litauen. Det var strid særlig om Memel (nå Klaipėda) og Wilno (nå Vilnius). Førstnevnte hadde hovedsakelig tysk befolkning, mens Vilnius hadde polsk og jødisk flertall. I 1920 ble Vilnius lagt til Polen, mens Klaipėda ble lagt til Litauen i 1923. Et demokratisk styresett ble innført, men dette falt i et fascistinspirert kupp i 1926. Dette regimet, kombinert med anti-sovjetiske holdninger og betydelig antisemittisme, førte til at Nazi-Tyskland kunne rekruttere et betydelig antall frivillige til [[SS]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
I 1940 ble Litauen en sovjetrepublikk. Vilnius ble da overført fra Polen til Litauen. Området skilte seg ut ved å være den eneste av sovjetrepublikkene som hadde et [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] flertall i befolkninga. Dette var et resultat av unionen med Polen; litauerne hadde vært orientert mot vest, mens de andre baltiske landene hadde et sterkere innslag av [[ortodoks kristendom]]. Mens Latvia og Estland opplevde betydelig tilflytting fra andre sovjetrepublikker, var det mindre av dette i Litauen. «Russifiseringa» av landet var dermed ikke like sterk. Men som i andre sovjetrepublikker var det betydelige tiltak for å undertrykke enhver opposisjon. Omkring 400 000 mennesker ble deportert til det indre av Sovjetunionen. En anti-sovjetisk partisangruppe var aktiv helt til 1953. Også i det | I 1940 ble Litauen en sovjetrepublikk. Vilnius ble da overført fra Polen til Litauen. Området skilte seg ut ved å være den eneste av sovjetrepublikkene som hadde et [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] flertall i befolkninga. Dette var et resultat av unionen med Polen; litauerne hadde vært orientert mot vest, mens de andre baltiske landene hadde et sterkere innslag av [[ortodoks kristendom]]. Mens Latvia og Estland opplevde betydelig tilflytting fra andre sovjetrepublikker, var det mindre av dette i Litauen. «Russifiseringa» av landet var dermed ikke like sterk. Men som i andre sovjetrepublikker var det betydelige tiltak for å undertrykke enhver opposisjon. Omkring 400 000 mennesker ble deportert til det indre av Sovjetunionen. En anti-sovjetisk partisangruppe var aktiv helt til 1953. Også i det litauiske kommunistpartiet var det en viss opposisjon mot Russland. Antanas Sniečkus, som leda partiet fra 1940 til 1974, forsvarte det litauiske språket. Det var også betydelige protester mot religionspolitikken, som i 1979 da hele 149 000 innbyggere skrev under et opprop om tilbakeføring av ei kirke til menigheten. | ||
Mot slutten av 1980-åra sto kravet om løsrivelse fra Sovjetunionen svært sterkt i Litauen. Bevegelsen Sąjūdis organiserte uavhengighetskampen. I 1989 brøt det litauiske kommunistpartiet med moderpartiet, og året etter fikk de et sosialdemokratisk program. I september 1991 anerkjente Sovjetunionen løsrivelsen, og i 1992 ble det tidligere kommunistpartiet det første eks-kommunistiske partiet i Øst-Europa som vant et valg. | Mot slutten av 1980-åra sto kravet om løsrivelse fra Sovjetunionen svært sterkt i Litauen. Bevegelsen Sąjūdis organiserte uavhengighetskampen. I 1989 brøt det litauiske kommunistpartiet med moderpartiet, og året etter fikk de et sosialdemokratisk program. I september 1991 anerkjente Sovjetunionen løsrivelsen, og i 1992 ble det tidligere kommunistpartiet det første eks-kommunistiske partiet i Øst-Europa som vant et valg. | ||
==Litauen og Norge== | ==Litauen og Norge== | ||
I 2016 oppholder mer enn 30 000 litauere seg i Norge. En del er her på kortvarige arbeidsoppdrag, men stadig flere har slått seg ned på mer langvarig eller permanent basis. Arbeidsinnvandringa som skjøt fart etter at Litauen ble med i Schengensamarbeidet i 2007, og som vokste kraftig etter finanskrisa i 2008, er den andre større bølgen av innvandring fra Litauen til Norge. | I 2016 oppholder mer enn 30 000 litauere seg i Norge. En del er her på kortvarige arbeidsoppdrag, men stadig flere har slått seg ned på mer langvarig eller permanent basis. Arbeidsinnvandringa som skjøt fart etter at Litauen ble med i Schengensamarbeidet i 2007, og som vokste kraftig etter finanskrisa i 2008, er den andre større bølgen av innvandring fra Litauen til Norge. | ||
Den første bølgen begynte på slutten av 1800-tallet. Den var av mindre omfatning tallmessig sett, men satte dype spor. De aller fleste som kom hit var jøder, som flykta fra antisemittismen i tsarens Russland. De fleste bosatte seg i Christiania og Trondheim. Selv om det ikke var veldig mange, økte størrelsen på det jødiske samfunnet i Norge betydelig som følge av denne innvandringa. Tilsvarende førte utvandringa av jøder fra Litauen, til Norge og andre land, til at den jødiske befolkninga der ble betydelig mindre. De som ble igjen ble svært hardt ramma under [[holocaust]]. En betydelig andel av de | Den første bølgen begynte på slutten av 1800-tallet. Den var av mindre omfatning tallmessig sett, men satte dype spor. De aller fleste som kom hit var jøder, som flykta fra antisemittismen i tsarens Russland. De fleste bosatte seg i Christiania og Trondheim. Selv om det ikke var veldig mange, økte størrelsen på det jødiske samfunnet i Norge betydelig som følge av denne innvandringa. Tilsvarende førte utvandringa av jøder fra Litauen, til Norge og andre land, til at den jødiske befolkninga der ble betydelig mindre. De som ble igjen ble svært hardt ramma under [[holocaust]]. En betydelig andel av de litauiske jødene i første, andre og tredje generasjon i Norge ble også drept i de tyske konsentrasjonsleirene. | ||
Norge oppretta diplomatiske forbindelse med Litauen umiddelbart etter at landet ble uavhengig i 1992 i form av en norsk ambassade i Vilnius. Det ble oppretta en litauisk ambassade i [[Oslo]] høsten 1994. | Norge oppretta diplomatiske forbindelse med Litauen umiddelbart etter at landet ble uavhengig i 1992 i form av en norsk ambassade i Vilnius. Det ble oppretta en litauisk ambassade i [[Oslo]] høsten 1994. | ||
==Språk== | ==Språk== | ||
Litauisk regnes som det levende språket som har endra seg minst fra proto-indoeuropeisk, som er felles opphav for svært mange europeiske språk. Det er ett av tre baltiske språk; de andre er nasjonalspråket latvisk og regionalspråket latgalisk. Selv om Estland er ett av de baltiske landene, er språket estisk ikke et baltisk språk, men et finsk-ugrisk. | |||
Litauisk regnes som det levende språket som har endra seg minst fra proto-indoeuropeisk, som er felles | |||
Litauisk og russisk er fellesspråk for de aller fleste. Omkring 82 prosent regner litauisk som sitt morsmål, 8 prosent russisk og noe under 6 prosent polsk; resten av befolkninga fordeler seg på forskjellige språk. | Litauisk og russisk er fellesspråk for de aller fleste. Omkring 82 prosent regner litauisk som sitt morsmål, 8 prosent russisk og noe under 6 prosent polsk; resten av befolkninga fordeler seg på forskjellige språk. | ||
| Linje 30: | Linje 27: | ||
==Befolkning== | ==Befolkning== | ||
Etniske litauere utgjør omkring 84 prosent av befolkninga. De viktigste andre gruppene er polakker (6,6 prosent), russere (5,8 prosent) og hviterussere (1,8 prosent). Blant større minoriteter finner vi tatarer og karaitter. | Etniske litauere utgjør omkring 84 prosent av befolkninga. De viktigste andre gruppene er polakker (6,6 prosent), russere (5,8 prosent) og hviterussere (1,8 prosent). Blant større minoriteter finner vi tatarer og karaitter. | ||
| Linje 36: | Linje 32: | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
Vilnius er en gammel kulturby, der litauere, polakker, jøder, hviterussere, tatarer og karaitter har gjort seg gjeldende. Byen har en rekke praktbygg, og er spesielt kjent for Vilnius-barokken med blant annet Kasimirkirken fra 1604. Da Kaunas var hovedstad i mellomkrigstida ble det oppført en rekke bygninger i nyere stilarter. I senere år har trebygg blitt vanligere igjen, da dette sees som et uttrykk for den tradisjonelle litauiske byggekunsten. | Vilnius er en gammel kulturby, der litauere, polakker, jøder, hviterussere, tatarer og karaitter har gjort seg gjeldende. Byen har en rekke praktbygg, og er spesielt kjent for Vilnius-barokken med blant annet Kasimirkirken fra 1604. Da Kaunas var hovedstad i mellomkrigstida ble det oppført en rekke bygninger i nyere stilarter. I senere år har trebygg blitt vanligere igjen, da dette sees som et uttrykk for den tradisjonelle litauiske byggekunsten. | ||
| Linje 46: | Linje 41: | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
Ifølge Institut Géographique National ligger Europas geografiske midtpunkt i landsbyen Purnuškės, litt nord for hovedstaden Vilnius. | Ifølge Institut Géographique National ligger Europas geografiske midtpunkt i landsbyen Purnuškės, litt nord for hovedstaden Vilnius. | ||
| Linje 66: | Linje 60: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [https://snl.no/Litauen Litauen] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Litauen Litauen] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{Mendelsohn 1969}}. | * {{Mendelsohn 1969}}. | ||