Ljansbroen

Rester av det sørlige brokaret på Ljansbroen.

God utsikt fra restene av det sørlige brokaret på Ljansbroen.

Rester av de nedre, sørlige brofundamentene på Ljansbroen.

Skjæringen sørøver fra Ljansbroen viser tydelig hvor Østfoldbanen gikk fram til 1925.

Ljansbroen over Liadalen var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. Østfoldbanen, eller Smålensbanen som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra Ljanssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til Holmliasiden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

Konstruktøren var Axel Petersen, som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.

I 1884 ble broen utsatt for en påkjenning, for da sprang kruttverket i Liadalen i luften. Dette var en meget dramatisk hendelse, men heldigvis nattestid, og broen ble ikke skadet. Det var ikke fritt for at det svaiet i broen når toget kjørte over med sakte fart, og passasjerene fikk god tid til å stirre fjetret ned i dalbunnen.

I omtrent 50 år gjorde broen tjeneste, men i 1925 åpnet den nye jernbanelinjen om Hauketo. Broen ble solgt for rivning til Christiania Spikerverk, nå skulle det bli spiker av den. Tenk spiker av dette herlige stykke ingeniørkunst, som selv de forvendte amerikanerne måtte beundre. Til å begynne med hadde det om søndagene gått dampskip fra Kristiania til Ljan for at publikum skulle få se vidunderet. Mange ville ha Ljansbroen til gangbro for skolebarn, andre ville bruke den til lett kjørebro.

Tidlig en morgen i august 1929 ble folk på Ljan, Nordstrand og Hauketo oppskaket av en voldsom detonasjon som faktisk rystet jorden, vindusrutene klirret, mens ekkoet rullet mellom åsene. Det var Ljansbroen som ble sprengt. De som bodde nærmest var varslet på forhånd og tilrådet å sette opp vinduene, men eksplosjonen var så kraftig at dører ble blåst inn, vegger forskjøvet og møbler slengt om på gulvet. Mange fikk også en del ruter slått inn av lufttrykket. Øyenvitner forteller at det gjorde et mektig inntrykk da broen styrtet sammen. 76 kilo Stjernedynamitt hadde gjort jobben sin.

Mange synes nok det var sørgelig at dette landemerke, som var beundret av så mange, skulle ende som spiker. Noen hevder også at stålet ikke kunne brukes til spiker fordi spikrene ble for myke. Mange foreldre ble glad at broen forsvant, for det var jo en prektig sport for barn å forsøke å lure seg over broen. Det ble ansett for å være godt gjort, og hvilken gutt vil ikke være kar?

Kilder

• Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 2003.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.