Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
(tillegg litteratur) |
(kategorijustering og språklig konsekvens) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Ljansbruket''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er [[Hvitebjørnbruket]] og [[Hvitebjørngodset]]. | '''Ljansbruket''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er [[Hvitebjørnbruket]] og [[Hvitebjørngodset]]. | ||
Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av | Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangsag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)|Ekornrud]] til. | ||
I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan (Oslo)|Stubljan]]. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansbruket. I 1750 ble det anlagt [[Kruttmølle|kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]]. I 1933 blir det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun dør i 1937 blir bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan (Oslo)|Stubljan]]. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansbruket. I 1750 ble det anlagt [[Kruttmølle|kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]]. I 1933 blir det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun dør i 1937 blir bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1529]] | [[Kategori:Etableringer i 1529]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk i Akershus]] | ||
[[Kategori:Ljansbruket]] | [[Kategori:Ljansbruket| ]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1952]] | [[Kategori:Opphør i 1952]] | ||
[[Kategori:Næringsliv i Oppegård kommune]] | [[Kategori:Næringsliv i Oppegård kommune]] | ||
[[Kategori:Næringsliv i Oslo kommune]] | [[Kategori:Næringsliv i Oslo kommune]] |