Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
layout, byline etc
(F1-merker og fjerner "under arbeid"-merking.) |
m (layout, byline etc) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan (Oslo)|Stubljan]]. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansbruket. I 1750 ble det anlagt [[Kruttmølle|kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]]. I 1933 blir det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun dør i 1937 blir bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan (Oslo)|Stubljan]]. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansbruket. I 1750 ble det anlagt [[Kruttmølle|kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]]. I 1933 blir det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun dør i 1937 blir bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | ||
[[Bilde:Ingiers gravsted.JPG|thumb|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke | [[Bilde:Ingiers gravsted.JPG|thumb|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke {{byline|Siri Iversen|2010}}]] | ||
[[Bilde:Oppgangssaga.JPG|thumb|Oppgangssaga i Gjersjøelva | [[Bilde:Oppgangssaga.JPG|thumb|Oppgangssaga i Gjersjøelva {{byline|Siri Iversen|2009}}]] | ||
Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[Lokomobilsag|lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[Lokomobilsag|lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Ballangrud, Erik: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004. | *[[Ballangrud, Erik]]: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Dahl, Odd T.: | *Dahl, Odd T.: «Ljansbrukets Krudtværk». I: Dahl, Odd T: ''Norsk artilleri 1814-1895.'' B.1. S. 125-127. | ||
*Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s. | *Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s. | ||
*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s. | *Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s. | ||
*Johannessen, Finn-Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. | |||
*Johannessen, Finn-Erhard: | *Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. | ||
*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. | |||
*Johannessen, Finn Erhard: | |||
*Johnsen, Per-Erling: | |||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2. | *Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2. | ||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]]. | |||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: | |||
*Oppegård historielags kalender 1996: Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970. Utg. [[Oppegård historielag]]. | *Oppegård historielags kalender 1996: Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970. Utg. [[Oppegård historielag]]. | ||
*Pedersen, Gunnar: «Hvem var Madame Juel?» I: Pedersen, Gunnar: ''[[Aktuell historie]]''. B.2: Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. S. 66-69. | |||
*Pedersen, Gunnar: | *Pedersen, Gunnar: «Ljan herregård til hverdag og fest». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 66-69. | ||
*Pedersen, Gunnar: «Mat og drikke på Ljansgodset». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 70-71. | |||
*Pedersen, Gunnar: | *Pedersen, Gunnar: «Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 127-128. | ||
*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]]. | |||
*Pedersen, Gunnar: | *Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag. | ||
*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus. | |||
*Pedersen, Gunnar: | *Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel. | ||
*Polak, Ada: | |||
*Ristesund, Odd: | |||
*Risåsen, Geir Thomas: | |||
*Rognerød, Dag-Ivar: | |||
*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042706048 NB Digital] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen] | *Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042706048 NB Digital] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen] | ||
*Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s. | *Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s. | ||
*Østberg, Willy: «Kulturminner i Gjersjøelven». I: ''Follominne'' 1998. S. 123-127. Utg. Follo historielag. | |||
*Østberg, Willy: | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||