Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
<div style="width: 34%; float: right;">
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Forside bilde|{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}|tittel=Ukas bilde}}
{{Forside bilde|{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}|tittel=Ukas bilde}}
{{Forside underside|Aktuelt|tittel=Minneord}}
<!-- {{Forside underside|Aktuelt|tittel=Minneord}} -->
{{Forside randomticker|%forsider%|namespace=Forside|tittel=Dagens ti forsider|count=10|columns=2|mer=Liste over forsider|columns=2}}
{{Forside randomticker|%forsider%|namespace=Forside|tittel=Dagens ti forsider|count=10|columns=2|mer=Liste over forsider|columns=2}}
{{Forside underside grå|Kvalitet|tittel=Kvalitetssikring}}
{{Forside underside grå|Kvalitet|tittel=Kvalitetssikring}}

Sideversjonen fra 19. feb. 2010 kl. 10:44

Ukas bilde
Fevreiso? - Tana - no-nb digifoto 20160401 00063 bldsa NGU0201.jpg
På tur med lang elvebåt i Tanaelva.
Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Ingen artikler

Mal:Forside underside grå Mal:Forside underside grå

lokalhistoriewiki.no
Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 276 artikler og 217 707 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Dagens smakebiter på artikler
Lesjaverk 1963 med den freda hovudbygninga frå 1734.
Lesja jernverk vart oppretta med tildelinga av privilegiet på jernverksdrift i Lesja hovedsokn til Jørgen Fillipsen og Joachim Irgens i 1660. Drifta kom gradvis i gang i åra etter etableringa. Lesjaskogsvatnet vart oppdemt i begge endar for å skaffe vasskraft til verksanlegget, som vart bygd opp i austre enden av vatnet. Ved anlegget kom det etter kvart masomn av såkalt vallonsk type og stangjernshammar. Også i Håmårfossen i Rauma nedafor Kvamsgardane vart det bygd stangjernshammar, truleg så tidleg som i 1670-åra. Malmen vart funne fleire stader over Lesjaskogen: ved Slettom og i Gruvlie mellom Brandlie og dei gamle gardane i Nørdre Verket. Malmen frå Gruvlie vart køyrt ned til Bryggja og transportert derfrå til masomnen ved hjelp av lektarar sommarstid og med slede på isen om vinteren.   Les mer…

Mal:Forside sisteteaser B