Lokalhistoriske årbøker: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv. | <onlyinclude>Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv. | ||
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker o.a. lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre. | Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker o.a. lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude> | ||
Sjå elles [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]] sitt oversyn over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#aarboker årbøker på internett]. Gode råd for årbokutgjevarar finst i [http://www.historielag.org/html/handboka.html Handbok i historielagsarbeid] på nettstaden til [[Landslaget for lokalhistorie]]. | Sjå elles [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]] sitt oversyn over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#aarboker årbøker på internett]. Gode råd for årbokutgjevarar finst i [http://www.historielag.org/html/handboka.html Handbok i historielagsarbeid] på nettstaden til [[Landslaget for lokalhistorie]]. | ||
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | ||
{{Q1}} | |||
Sideversjonen fra 6. mai 2008 kl. 18:47
Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker o.a. lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.
Sjå elles NLI sitt oversyn over årbøker på internett. Gode råd for årbokutgjevarar finst i Handbok i historielagsarbeid på nettstaden til Landslaget for lokalhistorie.