Lokalhistoriske årbøker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  


Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.
Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.  


[[Nasjonalbiblioteket]] har skanna eit stort antal lokalhistoriske årbøker, og gjort dei tilgjengelege i [[Nettbiblioteket]]. Nokre av dei er heilt opne, medan andre krev at ein er på Nasjonalbiblioteket eller ber om digitalt lån på eit folkebibliotek. Årbøkene er i Nettbiblioteket sortert som tidsskrift.
{{F1}}
{{Klasserommet}}
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
{{F1}}
{{Klasserommet}}