276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (F-merkingsforslag) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Lorents Støvra.jpg|Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935)|Ukjent}} | ||
'''[[Lorents Støvra]]''' | '''[[Lorents Støvra]]''' (født [[2. august]] [[1864]] i daværende [[Røra kommune]], død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i [[1890]]. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra ([[1892]]). Støvra ble bestyrer for [[Snaasen Handelsforening]] fra [[1. mai]] [[1885]] og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til [[1935]]. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. </onlyinclude> | ||
== Barndom == | == Barndom == | ||
Lorents ble født i [[Røra kommune]] – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til [[Snåsa]] etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på [[Støvra]], hos ordfører [[Nils Muus]]. Her tok Lorents navnet Støvra. | <onlyinclude>Lorents ble født i [[Røra kommune]] – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til [[Snåsa]] etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på [[Støvra]], hos ordfører [[Nils Muus]]. Her tok Lorents navnet Støvra.</onlyinclude> | ||
== Nyansettelse i Snaasen Handelsforening == | == Nyansettelse i Snaasen Handelsforening == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{sitat|Lorents Johannsen Støvra antages som Handelsbetjent ved Snaasen Handelsforening fra den 1. mai 1885, dog saaledes at han forbliver ved Handelen en Tid af minst 14 Dage – før tiltrædelsen for at uddanne sig og gjøre sig bekjent med det samme, dog uden Godtgjørelse. Desuden forbeholder Bestyrelsen Ret til at beholde ham som Betjent i minst 2 aar. Lønnen fastlægges til kr. 300,- aarlig, dog tilstaaes et Tillegg af kr. 50,- aarligt forsaavidt Virksomheden giver et godt Nettooverskud i Regnskapsaaret. Naar Nettooverskudet utgjør minst kr. 1000,- pr. aar, ansees bestyrelsen dette som godt.}} | {{sitat|Lorents Johannsen Støvra antages som Handelsbetjent ved Snaasen Handelsforening fra den 1. mai 1885, dog saaledes at han forbliver ved Handelen en Tid af minst 14 Dage – før tiltrædelsen for at uddanne sig og gjøre sig bekjent med det samme, dog uden Godtgjørelse. Desuden forbeholder Bestyrelsen Ret til at beholde ham som Betjent i minst 2 aar. Lønnen fastlægges til kr. 300,- aarlig, dog tilstaaes et Tillegg af kr. 50,- aarligt forsaavidt Virksomheden giver et godt Nettooverskud i Regnskapsaaret. Naar Nettooverskudet utgjør minst kr. 1000,- pr. aar, ansees bestyrelsen dette som godt.}} | ||
{{ | {{Thumb|Fra Viosen.jpg|Snåsa Handelsforenings butikk, bakeri og bestyrerbolig slik de fortonte seg i bestyrer Støvras tid - beliggende i Viosen ved [[Snåsavatnet]]|Ukjent}} | ||
== Handelsforeningen i framgang == | == Handelsforeningen i framgang == | ||
Etter at Støvra overtok som betjent (bestyrer) den 1. mai 1885 økte omsetningen vesentlig. Aksjonærenes vanlige utbytte på varekjøp i de 10 første «Støvra-årene» varierte mellom 10 og 12 %. I foreningens første år hadde ikke forretningen innfridd forventningene som var stilt. Aksjonærene var bekymret for den videre drift av forretningen. | Etter at Støvra overtok som betjent (bestyrer) den 1. mai 1885 økte omsetningen vesentlig. Aksjonærenes vanlige utbytte på varekjøp i de 10 første «Støvra-årene» varierte mellom 10 og 12 %. I foreningens første år hadde ikke forretningen innfridd forventningene som var stilt. Aksjonærene var bekymret for den videre drift av forretningen. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Dårlige tider og lønnsnedslag == | == Dårlige tider og lønnsnedslag == | ||
Samme året som Handelsforeningen gjorde avtale med [[Felleskjøpet]] – i [[1932]], ble resultatet så dårlig at styret vedtok en lønnsreduksjon på 10 % for alle betjenter inkludert bestyreren. Bakeren slapp med et lønnsnedslag på 3 % - uten at vi får vite begrunnelsen for forskjellsbehandlingen. Men ved å henvise til at omsetningen av fôr og gjødsel ble på hele 40.000 kroner samtidig med at totalomsetningen bare økte med 2.000 samt at utestående fordringer også økte med 3.000 viser kildene oss hva denne avtalen gjorde med «Foreninga» dette året. Men medlemstallet holdt seg stabilt – i 1932 var det 624 snåsninger som var med i Handelsforeningen. | Samme året som Handelsforeningen gjorde avtale med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] – i [[1932]], ble resultatet så dårlig at styret vedtok en lønnsreduksjon på 10 % for alle betjenter inkludert bestyreren. Bakeren slapp med et lønnsnedslag på 3 % - uten at vi får vite begrunnelsen for forskjellsbehandlingen. Men ved å henvise til at omsetningen av fôr og gjødsel ble på hele 40.000 kroner samtidig med at totalomsetningen bare økte med 2.000 samt at utestående fordringer også økte med 3.000 viser kildene oss hva denne avtalen gjorde med «Foreninga» dette året. Men medlemstallet holdt seg stabilt – i 1932 var det 624 snåsninger som var med i Handelsforeningen. | ||
Dog var det ikke alle medlemmene som forsvarte sine forpliktelser. Og i denne situasjon ser vi også Støvra som den besluttsomme og styringsdyktige bestyrer. [[2. januar]] vedtok styret hans innstilling på å gå til utpanting av gårdene Nord-Gausli og Sør-Gausli tilhørende Johs. Muus om han ikke innen 10 dager betalte sin gjeld til Handelsforeningen. Det viste seg (selvsagt) at Muus innen fristen innfridde kravet, og slapp, i likhet med Petter Mona å bli utsatt for tvangsinndrivelse. Petter Mona betalte med 20 [[favn]]er [[bakhon]] og et kontantbeløp tilsvarende skylda på 600 kroner. (Om vi omgjør dette til dagens kroneverdi (2009), tilsvarer det kr. 19 468,23. | Dog var det ikke alle medlemmene som forsvarte sine forpliktelser. Og i denne situasjon ser vi også Støvra som den besluttsomme og styringsdyktige bestyrer. [[2. januar]] vedtok styret hans innstilling på å gå til utpanting av gårdene Nord-Gausli og Sør-Gausli tilhørende Johs. Muus om han ikke innen 10 dager betalte sin gjeld til Handelsforeningen. Det viste seg (selvsagt) at Muus innen fristen innfridde kravet, og slapp, i likhet med Petter Mona å bli utsatt for tvangsinndrivelse. Petter Mona betalte med 20 [[favn]]er [[bakhon]] og et kontantbeløp tilsvarende skylda på 600 kroner. (Om vi omgjør dette til dagens kroneverdi (2009), tilsvarer det kr. 19 468,23. | ||
== 1935 == | == 1935 == | ||
22. februar 1935 var det styrmøte i Snåsa Handelsforening på Skartnes kafe. Det var her, under sak fire, at Lorents Støvra varslet om sin fratredelse per 1. mai 1935. Det ble en vemodig stund for styremedlemmene Lorents Belbo, Peter Finsaas, Lorentz Kjøbli, Bernt Berg og O. H. Hegge å være med på denne stunda. De hadde jo opplevd et mangeårig samarbeid med sin trofaste bestyrer. | 22. februar 1935 var det styrmøte i Snåsa Handelsforening på Skartnes kafe. Det var her, under sak fire, at Lorents Støvra varslet om sin fratredelse per 1. mai 1935. Det ble en vemodig stund for styremedlemmene Lorents Belbo, Peter Finsaas, Lorentz Kjøbli, Bernt Berg og O. H. Hegge å være med på denne stunda. De hadde jo opplevd et mangeårig samarbeid med sin trofaste bestyrer. | ||
På et fellesmøte den 12. april foreslo Th. Larsen å gi Lorents Støvra et gratiale på 8.000 kroner for hans lange, trofaste og fortjenstfulle arbeid i Snåsa Handelsforening. Forslaget ble vedtatt med stort flertall – mot en annens forslag om å redusere gratialet til kr 5.000,-. | På et fellesmøte den 12. april foreslo Th. Larsen å gi Lorents Støvra et gratiale på 8.000 kroner for hans lange, trofaste og fortjenstfulle arbeid i Snåsa Handelsforening. Forslaget ble vedtatt med stort flertall – mot en annens forslag om å redusere gratialet til kr 5.000,-. | ||
== Kampen mot alkoholen == | |||
Støvra satte seg i spissen for avholdslaget «Dag», som ble drevet i Midtbygda. Dette laget var med på å arrangere fylkesårsmøtet i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] på Jørstad i 1897. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Gjerstad, Joralf]]: ''Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989'', [[Steinkjer]] U.Å | *[[Gjerstad, Joralf]]: ''Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989'', [[Steinkjer]] U.Å | ||
*[[Endre Gudvangen|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år:1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]] | |||
*[[Kjenstad, Nikolai]]: ''Snåsa Handelsforening : 1878-1978'', Snåsa [[1978]] | *[[Kjenstad, Nikolai]]: ''Snåsa Handelsforening : 1878-1978'', Snåsa [[1978]] | ||
{{DEFAULTSORT:Støvra, Lorents}} | {{DEFAULTSORT:Støvra, Lorents}} | ||
[[Kategori:Snåsa kommune]] | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Inderøy kommune]] | |||
[[Kategori:Røra]] | [[Kategori:Røra]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsår ukjent]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]] | [[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]] | ||
{{ | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||